Velkommen til min nye blogg på http://kristiantangen.wordpress.com/
tirsdag 16. august 2011
mandag 25. juli 2011
Kjære AUFere
Dette er sorgens tid, men også tiden for samhold og omsorg. Mange av våre venner har blitt drept av en person som har forlatt demokratiet og latt hatet overta.
Jeg vet at dette vil sette dype spor i flere tiår fremover, men samtidig vet jeg at dere er sterke nok til å legge dette bak dere og komme styrket ut på den andre siden. Der skal vi stå enda sterkere sammen om de verdier og holdninger som vi fra før har samlet oss om.
Jeg har selv vært medlem i AUF og har vært på Utøya flere ganger. Deres verdier stikker dypt i meg og jeg vil alltid være deres nære støttespiller. AUF sine verdier er grunnlaget for mitt engasjement i arbeiderbevegelsen. Det sårer derfor veldig dypt når så mange unge og uskyldige mennesker må bøte med livet for det de tror på. Meningsløst, brutalt og utstrekt trist er bare noen ord som beskriver hva mange føler.
"Alle er vi AUFere", er for mange treffende å si i en slik tid. Jeg er ikke så naiv at jeg tror dette er tilfelle. Av debatten på Facebook de siste dagene har jeg sett både rasistiske, ondskapsfulle og udemokratiske uttalelser og holdninger. Dette minner meg på at det er fremdeles mye ugjort og at vår kamp er langt fra over. Med dette bakteppet blir det enda klarere hvor viktig det er at AUF forblir en stor og sterk ungdomsorganisasjon som modig setter sine meninger på dagsorden. I dette arbeidet er dere ikke alene.
Det er ufattelig trist å tenke på alle de som har mistet en sønn, datter, bror, søster, venn eller en kjæreste. Ord strekker ikke til. Dette skal aldri skje igjen.
- Posted using BlogPress from my iPad
Jeg vet at dette vil sette dype spor i flere tiår fremover, men samtidig vet jeg at dere er sterke nok til å legge dette bak dere og komme styrket ut på den andre siden. Der skal vi stå enda sterkere sammen om de verdier og holdninger som vi fra før har samlet oss om.
Jeg har selv vært medlem i AUF og har vært på Utøya flere ganger. Deres verdier stikker dypt i meg og jeg vil alltid være deres nære støttespiller. AUF sine verdier er grunnlaget for mitt engasjement i arbeiderbevegelsen. Det sårer derfor veldig dypt når så mange unge og uskyldige mennesker må bøte med livet for det de tror på. Meningsløst, brutalt og utstrekt trist er bare noen ord som beskriver hva mange føler.
"Alle er vi AUFere", er for mange treffende å si i en slik tid. Jeg er ikke så naiv at jeg tror dette er tilfelle. Av debatten på Facebook de siste dagene har jeg sett både rasistiske, ondskapsfulle og udemokratiske uttalelser og holdninger. Dette minner meg på at det er fremdeles mye ugjort og at vår kamp er langt fra over. Med dette bakteppet blir det enda klarere hvor viktig det er at AUF forblir en stor og sterk ungdomsorganisasjon som modig setter sine meninger på dagsorden. I dette arbeidet er dere ikke alene.
Det er ufattelig trist å tenke på alle de som har mistet en sønn, datter, bror, søster, venn eller en kjæreste. Ord strekker ikke til. Dette skal aldri skje igjen.
- Posted using BlogPress from my iPad
tirsdag 7. juni 2011
Sommerjobb
Om noen uker strømmer tusenvis av ungdommer ut i arbeidslivet for en kort periode. Det er tid for sommerjobb! I 26 år har LO satt fokus på rettigheter knyttet til sommerjobb for ungdom. Utviklingen går i riktig retning, men hvert år skjer grove brudd på loven.
LOs sommerpatrulje er vaktbikkja som har vært med og bedret arbeidslivet markant for unge arbeidstakere. Så mange som 50 prosent av alle besøkte arbeidsplasser i 1995 hadde brudd på norsk lov. I fjor var tallet 16,2 prosent.
Dette er en positiv utvikling som vi er svært glade for. Men fremdeles skjer det uttallige lovbrudd mot unge arbeidstakere. Ca 40 prosent skyldes mangelfull eller manglende arbeidskontrakt. En skriftlig arbeidskontrakt er med på å skape et regulert arbeidsliv, der man har det svart på hvitt blant annet hvor mye man skal jobbe og hvor mye man skal tjene. Dette gjør hverdagen mer forutsigbar for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Andre klassiske eksemplene er unge arbeidstakere som blir sendt hjem fra jobb uten betaling fordi det er lite kunder, eller manglende opplæring til å uttøve farefullt arbeid med for eksempel motorsag. Hvert år blir en rekke grove brudd på loven meldt til Arbeidstilsynet.
Unge arbeidstakere møter flere utfordringer i arbeidslivet enn mange andre. Årsakene til dette kan være at ungdom selv ikke kjenner til sine rettigheter og plikter eller at arbeidsgiver ikke følger loven. For mange er sommerjobben deres første møte med arbeidslivet. Det er derfor spesielt viktig at de får en god start på yrkeslivet.
I år forventer vi å besøke over 5 000 bedrifter. Som tidligere år ønsker vi å være en gladpatrulje som sjekker forholdene til unge arbeidstakere. Det kommer vi til å gjøre til en hver arbeidsgiver har skjønt at også sommervikarene skal behandles i tråd med de regler som finnes i arbeidslivet.
God sommer!
LOs sommerpatrulje er vaktbikkja som har vært med og bedret arbeidslivet markant for unge arbeidstakere. Så mange som 50 prosent av alle besøkte arbeidsplasser i 1995 hadde brudd på norsk lov. I fjor var tallet 16,2 prosent.
Dette er en positiv utvikling som vi er svært glade for. Men fremdeles skjer det uttallige lovbrudd mot unge arbeidstakere. Ca 40 prosent skyldes mangelfull eller manglende arbeidskontrakt. En skriftlig arbeidskontrakt er med på å skape et regulert arbeidsliv, der man har det svart på hvitt blant annet hvor mye man skal jobbe og hvor mye man skal tjene. Dette gjør hverdagen mer forutsigbar for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Andre klassiske eksemplene er unge arbeidstakere som blir sendt hjem fra jobb uten betaling fordi det er lite kunder, eller manglende opplæring til å uttøve farefullt arbeid med for eksempel motorsag. Hvert år blir en rekke grove brudd på loven meldt til Arbeidstilsynet.
Unge arbeidstakere møter flere utfordringer i arbeidslivet enn mange andre. Årsakene til dette kan være at ungdom selv ikke kjenner til sine rettigheter og plikter eller at arbeidsgiver ikke følger loven. For mange er sommerjobben deres første møte med arbeidslivet. Det er derfor spesielt viktig at de får en god start på yrkeslivet.
I år forventer vi å besøke over 5 000 bedrifter. Som tidligere år ønsker vi å være en gladpatrulje som sjekker forholdene til unge arbeidstakere. Det kommer vi til å gjøre til en hver arbeidsgiver har skjønt at også sommervikarene skal behandles i tråd med de regler som finnes i arbeidslivet.
God sommer!
søndag 1. mai 2011
Cuba
Over femti år etter revolusjonen og USAs blokade, og tjue år etter Sovjetunionens fall, er det sosialistiske samfunnet på Cuba fortsatt operativt. Men nødvendige reformer er vedtatt for å møte framtidens utfordringer.
For å treffe gode fagforeningskamerater og diskutere hvordan vi skal videreutvikle vårt prosjektsamarbeid med Central de Trabjadores de Cuba, CTC, dro jeg til Cuba i forbindelse med 1. mai.
Allerede i drosjen fra flyplassen fikk jeg en svak fornemmelse av at Cuba har store utfordringer. Langs veien var 1. mai parolene hengt opp med slagordene; unidad, eficiencia y effectividad, som på norsk betyr; enhet, produktivitet og effektivitet.
Som sosialdemokrat er dette ord jeg overhode ikke forbinder med 1. mai. Men i det cubanske sosialistiske samfunnet er det bred enighet om at store økonomiske og sosiale reformer er nødvendige for gradvis å bære Cuba videre etter sosialistiske prinsipper.
Partikongressen
Under den sjette partikongress for 14. dager siden ble det vedtatt omfattende reformer. I forkant var det holdt brede debatter på arbeidsplasser og i lokal samfunnet. Med bakgrunn i en svært omfattende demokratisk prosess, ble det gjort vedtak om en reform som skal øke produktiviteten som igjen på sikt skal legge grunnlaget for å øke lønningene.
Som en del av endringene skal alle arbeidsplasser gjennomgå om de har riktig antall ansatte. Er de for mange skal de ”disponible” få mulighet til å ta andre jobber i staten.
Alternative for mange kan være å bli selvstendige. 174 yrker har blitt åpnet opp og ønsket fra myndighetene er at 500 000 skal i første omgang overflyttes til en regulert ”privat” sektor. Mange cubanere har deltidsarbeid som biinntekt i en gråsone der de ikke har vært registrert eller betalt skatt. Disse skal nå bli registrert og få rett på sosiale ordninger som pensjon.
Dette er endringer som har skapt frykt blant deler av arbeiderne. De føler seg utrygg på egen framtid. CTC har varslet sine bekymringer for medlemmene og myndighetene har svart med at prosessen skal gå sin gang, men at de vil bruke den tid som er nødvendig.
I tillegg avikles rasjoneringskortene. Frigjøringen skal gjelde for alle produkter og varer, men skje over tid. Målet er at i framtiden skal mennesker subsidieres gjennom sosialstønad og trygder, isteden for dagens subsidieringer av varer og tjenester. Raul Castro har sagt følgende; vi skal slutte å subsidiere varer og tjenester, og isteden subsidiere mennesker.
En tredje stor endring er at det doble valutasystemet skal på sikt forenes til ett.
Alle disse endringene er store, som medlemmene til CTC garantert kjenner på kroppen. Historiene fra statsansatte som sliter med å dekke grunnleggende utgifter er mange. De ser at enkelte som står utenfor arbeidslivet kan ha godt med penger. Dette oppleves som urettferdig. Endringene har derfor stor støtte både hos CTCs ledelse og blant de fleste vanlige medlemmer som vi har møtt i Havanna og Sancti Spiritus.
Nye generasjoner
På Cuba er over 60 prosent av befolkningen født etter revolusjonen. De husker ikke diktator Batista eller hvordan USA brukte øya til sitt bordell.
Noen har opplevd spesialperioden etter Øst-Europas fall. Andre har kun fått med seg hvordan landet ble rammet av den globale finanskrisen og de 16 store orkaner som har rammet øya hardt de siste årene. Det kreves stor forståelse for å skjønne hvilke dramatiske endringer landet nå står midt oppe i. Skal de lykkes med de nødvendige reformene er jeg overbevist om at de må ha folket med seg.
Her vil fagbevegelsen spille en avgjørende rolle. Det er ingen annen kraft enn CTC som kan være de nødvendige lyttepostene før, under og etter reformene. Deres medlemmer vet hvor skoen trykker. Ledelsen i CTC må kunne balansere sin støtte til myndighetene, samtidig som medlemmenes misnøye skal følges opp. De må operere som en fri og uavhengig fagbevegelse for å opprettholde sin tillitt.
LOs samarbeid
LO har i flere år hatt prosjektsamarbeid med CTC. Det begynte med LOs deltakelse på CTCs kongress i 1996. I dag står hoveddelen av samarbeidet å styrke skoleringsvirksomheten. Resultatene skal måles i henhold til kvaliteten på nye kollektive avtaler, som inkluderer lønn, HMS, likestilling og annen arbeidslovgivning. Det har også blitt gitt støtte til å ruste opp CTCs skoler.
Bakgrunnen for støtten til skoleringsvirksomhet skyldes at flere av landets bedrifter de siste årene har desentralisert beslutningsmyndigheten til den enkelte bedrift. Dette har medført utfordringer for tillitsvalgte som tidligere har vært vant til at det meste ble bestemt på allmannamøter, nå må forhandles med ledelsen på den andre siden av bordet. Blant annet blir det forhandlet fram bonus- og akkordsystemer i håp om å øke produktiviteten.
Tilbakemeldingene på Cuba er at samarbeidet med LOs forbund og lokale ledd er av stor nytte. Et eksempel er da vi besøkte CTC tillitsvalgte i provinsen Sancti Spiritus, som trakk fram at de hadde fått nyttige forslag til å forbedre lokale avtaler etter besøk fra LO i Trondheim og klubber på Helgeland.
Til nå har over 80 000 tillitsvalgte blitt skolert. Målet er å skolere 30 000 nye pr år de neste tre årene. Våre prosjekter gir oss også nær dialog med vanlige arbeider på Cuba, noe som andre organisasjoner og myndigheter ikke har hatt samme mulighet til. Dette gir verdifull kunnskaper om situasjonen i det cubanske samfunn.
Selv om eksil-cubanere stadig annonserer Cubas sosialistiske samfunn kollaps, er det lite som tyder på det. Min følelse er at sosialismen på øya i kariben vil stå seg godt med de reformene som er vedtatt. Om gjennomføringen blir vellykket, blir avgjort om folket blir lyttet til.
Bilder fra 1. mai på Plaza de la Revoluccion, Havanna
For å treffe gode fagforeningskamerater og diskutere hvordan vi skal videreutvikle vårt prosjektsamarbeid med Central de Trabjadores de Cuba, CTC, dro jeg til Cuba i forbindelse med 1. mai.
Allerede i drosjen fra flyplassen fikk jeg en svak fornemmelse av at Cuba har store utfordringer. Langs veien var 1. mai parolene hengt opp med slagordene; unidad, eficiencia y effectividad, som på norsk betyr; enhet, produktivitet og effektivitet.
Som sosialdemokrat er dette ord jeg overhode ikke forbinder med 1. mai. Men i det cubanske sosialistiske samfunnet er det bred enighet om at store økonomiske og sosiale reformer er nødvendige for gradvis å bære Cuba videre etter sosialistiske prinsipper.
Partikongressen
Under den sjette partikongress for 14. dager siden ble det vedtatt omfattende reformer. I forkant var det holdt brede debatter på arbeidsplasser og i lokal samfunnet. Med bakgrunn i en svært omfattende demokratisk prosess, ble det gjort vedtak om en reform som skal øke produktiviteten som igjen på sikt skal legge grunnlaget for å øke lønningene.
Som en del av endringene skal alle arbeidsplasser gjennomgå om de har riktig antall ansatte. Er de for mange skal de ”disponible” få mulighet til å ta andre jobber i staten.
Alternative for mange kan være å bli selvstendige. 174 yrker har blitt åpnet opp og ønsket fra myndighetene er at 500 000 skal i første omgang overflyttes til en regulert ”privat” sektor. Mange cubanere har deltidsarbeid som biinntekt i en gråsone der de ikke har vært registrert eller betalt skatt. Disse skal nå bli registrert og få rett på sosiale ordninger som pensjon.
Dette er endringer som har skapt frykt blant deler av arbeiderne. De føler seg utrygg på egen framtid. CTC har varslet sine bekymringer for medlemmene og myndighetene har svart med at prosessen skal gå sin gang, men at de vil bruke den tid som er nødvendig.
I tillegg avikles rasjoneringskortene. Frigjøringen skal gjelde for alle produkter og varer, men skje over tid. Målet er at i framtiden skal mennesker subsidieres gjennom sosialstønad og trygder, isteden for dagens subsidieringer av varer og tjenester. Raul Castro har sagt følgende; vi skal slutte å subsidiere varer og tjenester, og isteden subsidiere mennesker.
En tredje stor endring er at det doble valutasystemet skal på sikt forenes til ett.
Alle disse endringene er store, som medlemmene til CTC garantert kjenner på kroppen. Historiene fra statsansatte som sliter med å dekke grunnleggende utgifter er mange. De ser at enkelte som står utenfor arbeidslivet kan ha godt med penger. Dette oppleves som urettferdig. Endringene har derfor stor støtte både hos CTCs ledelse og blant de fleste vanlige medlemmer som vi har møtt i Havanna og Sancti Spiritus.
Nye generasjoner
På Cuba er over 60 prosent av befolkningen født etter revolusjonen. De husker ikke diktator Batista eller hvordan USA brukte øya til sitt bordell.
Noen har opplevd spesialperioden etter Øst-Europas fall. Andre har kun fått med seg hvordan landet ble rammet av den globale finanskrisen og de 16 store orkaner som har rammet øya hardt de siste årene. Det kreves stor forståelse for å skjønne hvilke dramatiske endringer landet nå står midt oppe i. Skal de lykkes med de nødvendige reformene er jeg overbevist om at de må ha folket med seg.
Her vil fagbevegelsen spille en avgjørende rolle. Det er ingen annen kraft enn CTC som kan være de nødvendige lyttepostene før, under og etter reformene. Deres medlemmer vet hvor skoen trykker. Ledelsen i CTC må kunne balansere sin støtte til myndighetene, samtidig som medlemmenes misnøye skal følges opp. De må operere som en fri og uavhengig fagbevegelse for å opprettholde sin tillitt.
LOs samarbeid
LO har i flere år hatt prosjektsamarbeid med CTC. Det begynte med LOs deltakelse på CTCs kongress i 1996. I dag står hoveddelen av samarbeidet å styrke skoleringsvirksomheten. Resultatene skal måles i henhold til kvaliteten på nye kollektive avtaler, som inkluderer lønn, HMS, likestilling og annen arbeidslovgivning. Det har også blitt gitt støtte til å ruste opp CTCs skoler.
Bakgrunnen for støtten til skoleringsvirksomhet skyldes at flere av landets bedrifter de siste årene har desentralisert beslutningsmyndigheten til den enkelte bedrift. Dette har medført utfordringer for tillitsvalgte som tidligere har vært vant til at det meste ble bestemt på allmannamøter, nå må forhandles med ledelsen på den andre siden av bordet. Blant annet blir det forhandlet fram bonus- og akkordsystemer i håp om å øke produktiviteten.
Tilbakemeldingene på Cuba er at samarbeidet med LOs forbund og lokale ledd er av stor nytte. Et eksempel er da vi besøkte CTC tillitsvalgte i provinsen Sancti Spiritus, som trakk fram at de hadde fått nyttige forslag til å forbedre lokale avtaler etter besøk fra LO i Trondheim og klubber på Helgeland.
Til nå har over 80 000 tillitsvalgte blitt skolert. Målet er å skolere 30 000 nye pr år de neste tre årene. Våre prosjekter gir oss også nær dialog med vanlige arbeider på Cuba, noe som andre organisasjoner og myndigheter ikke har hatt samme mulighet til. Dette gir verdifull kunnskaper om situasjonen i det cubanske samfunn.
Selv om eksil-cubanere stadig annonserer Cubas sosialistiske samfunn kollaps, er det lite som tyder på det. Min følelse er at sosialismen på øya i kariben vil stå seg godt med de reformene som er vedtatt. Om gjennomføringen blir vellykket, blir avgjort om folket blir lyttet til.
Bilder fra 1. mai på Plaza de la Revoluccion, Havanna
onsdag 27. april 2011
Folk forandrer verden
Det startet med tunisiske Mohamed Bouazizi (26) som hadde mistet all tro på egen framtid. 17. desember i fjor satte han fyr på seg selv. Mens vesten var opptatt av å forebygge terror og stabilisere oljepriser, startet et arabisk ungdomsopprør som vi fremdeles ikke har sett enden av.
Bouazizi ekstreme handling fikk mange andre unge til å identifisere seg med den bunnløse frustrasjonen de opplever. De er opplyste, ofte universitetsutdannet og arbeidsledige. De lever i land der det er mangel på demokrati. Opplever fattigdom med økte matvarepriser, redusert kjøpekraft og regimer der korrupsjon er utbredt.
Etter den tid har presidenten i Tunisia og Egypt gått av. I en rekke andre land i Midtøsten og Nord-Afrika har fredelige demonstrasjoner blitt slått ned. I Libya erklærte Gaddafi krig, Jemen har president Ali Abdullah Saleh sagt fra seg gjenvalg, Jordan har Kong Abdullah dannet ny regjering der også ungdom, kvinner og opposisjonelle er tatt med. I andre land som Bahrain, Irak, Sudan, Algerie, Marokko og Mauritania er det for tidlig å si hva demonstrasjonene vil føre til.
Alle disse landene har en stor tilvekst av yngre befolkning. Ca 50 prosent er under 26 år. I en tidligere meningsmåling viser at 51 prosent av unge mellom 13 og 20 år i regionen ønsket å emigrere og har mistet all framtidshåp.
Når myndighetene ikke har klar å etablere nye generasjonen arbeid, men isteden sendt stadig flere til universitet, var det kun ett tidsspørsmål om når dette ville møte myndighetene på nytt som en bommerang.
Ungdomsopprøret ble mobilisert gjennom internett og sosiale medier. Med Vestens tafatthet startet de selv sin frihetskamp som kan være det som vil stabilisere en hel region og gi håp om en fremtid. Nok en gang viser historien at det er folket selv som forandrer verden.
Les også om den betydelige rollen som fagbevegelsen i Midtøsten og Nord-Afrika har spillt.
Årets 1. mai-aksjonen ”Folk forandrer verden” støtter Norsk Folkehjelps arbeid med Palestinske flyktninger i Midtøsten. Ditt bidrag kan gies på kontonummer: 9001.08.76000
Bouazizi ekstreme handling fikk mange andre unge til å identifisere seg med den bunnløse frustrasjonen de opplever. De er opplyste, ofte universitetsutdannet og arbeidsledige. De lever i land der det er mangel på demokrati. Opplever fattigdom med økte matvarepriser, redusert kjøpekraft og regimer der korrupsjon er utbredt.
Etter den tid har presidenten i Tunisia og Egypt gått av. I en rekke andre land i Midtøsten og Nord-Afrika har fredelige demonstrasjoner blitt slått ned. I Libya erklærte Gaddafi krig, Jemen har president Ali Abdullah Saleh sagt fra seg gjenvalg, Jordan har Kong Abdullah dannet ny regjering der også ungdom, kvinner og opposisjonelle er tatt med. I andre land som Bahrain, Irak, Sudan, Algerie, Marokko og Mauritania er det for tidlig å si hva demonstrasjonene vil føre til.
Alle disse landene har en stor tilvekst av yngre befolkning. Ca 50 prosent er under 26 år. I en tidligere meningsmåling viser at 51 prosent av unge mellom 13 og 20 år i regionen ønsket å emigrere og har mistet all framtidshåp.
Når myndighetene ikke har klar å etablere nye generasjonen arbeid, men isteden sendt stadig flere til universitet, var det kun ett tidsspørsmål om når dette ville møte myndighetene på nytt som en bommerang.
Ungdomsopprøret ble mobilisert gjennom internett og sosiale medier. Med Vestens tafatthet startet de selv sin frihetskamp som kan være det som vil stabilisere en hel region og gi håp om en fremtid. Nok en gang viser historien at det er folket selv som forandrer verden.
Les også om den betydelige rollen som fagbevegelsen i Midtøsten og Nord-Afrika har spillt.
Årets 1. mai-aksjonen ”Folk forandrer verden” støtter Norsk Folkehjelps arbeid med Palestinske flyktninger i Midtøsten. Ditt bidrag kan gies på kontonummer: 9001.08.76000
tirsdag 26. april 2011
Bedriftsdemokratiet for alle
I Norge er ideen om demokrati på arbeidsplassen rotfestet. Men nye arbeidsformer og måten å organisere arbeidet på stiller utfordringer til bedriftsdemokratiet.
Gjennom våre tillitsvalgte får vi tilbakemeldinger om bedrifter som har blitt mer toppstyrt enn tidligere. Tendensen er mer informasjon og mindre involvering. Dette truer en viktig del av Den norske modellen.
Historiene er mange. De kjennetegnes med en opplevelse av større press mot medvirkning i arbeidslivet. I ett av eksemplene beskrives strategiarbeid som et viktig arbeid som tidligere foregikk i felleskap. Nå er det ansatt en strategidirektør, og arbeidet foregår mer lukket. Tillitsvalgte må nå invitere seg selv inn til ledelsen, og hele tiden minne på at de skal involveres.
Den norske modellen med en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv gjør at vi topper listen for verdens beste land å bo i. Vi har høyere produktivitet, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn de fleste. Sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er en hovedforklaring.
Utfordringen er at det på mange arbeidsplasser ikke lenger er én arbeidsgiver, men mange. Mangfoldet, representert ved ulike kultur og arbeidslivstradisjoner, bidrar til å komplisere bedriftsdemokratiet i tradisjonell forstand.
LO vil styrke ordningene med medvirkning og medbestemmelse i enkeltselskap og konsern slik at hovedregelen blir demokrati – og at det er unntakene som skal begrunnes. Konkret ønsker LO at selskapene pålegges å legge til rette for representasjon i styrende organer i enkeltselskap og konserner med flere enn tretti ansatte. Videre må grensen for representasjon senkes til virksomheter med flere enn ti ansatte. I de mindre virksomhetene bør det være opp til et flertall av de ansatte eller lokal fagforening å ta initiativ til representasjon.
Gjennom våre tillitsvalgte får vi tilbakemeldinger om bedrifter som har blitt mer toppstyrt enn tidligere. Tendensen er mer informasjon og mindre involvering. Dette truer en viktig del av Den norske modellen.
Historiene er mange. De kjennetegnes med en opplevelse av større press mot medvirkning i arbeidslivet. I ett av eksemplene beskrives strategiarbeid som et viktig arbeid som tidligere foregikk i felleskap. Nå er det ansatt en strategidirektør, og arbeidet foregår mer lukket. Tillitsvalgte må nå invitere seg selv inn til ledelsen, og hele tiden minne på at de skal involveres.
Den norske modellen med en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv gjør at vi topper listen for verdens beste land å bo i. Vi har høyere produktivitet, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn de fleste. Sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er en hovedforklaring.
Utfordringen er at det på mange arbeidsplasser ikke lenger er én arbeidsgiver, men mange. Mangfoldet, representert ved ulike kultur og arbeidslivstradisjoner, bidrar til å komplisere bedriftsdemokratiet i tradisjonell forstand.
LO vil styrke ordningene med medvirkning og medbestemmelse i enkeltselskap og konsern slik at hovedregelen blir demokrati – og at det er unntakene som skal begrunnes. Konkret ønsker LO at selskapene pålegges å legge til rette for representasjon i styrende organer i enkeltselskap og konserner med flere enn tretti ansatte. Videre må grensen for representasjon senkes til virksomheter med flere enn ti ansatte. I de mindre virksomhetene bør det være opp til et flertall av de ansatte eller lokal fagforening å ta initiativ til representasjon.
søndag 24. april 2011
Unge vil organisere seg
Aldri før har LOs forbund hatt flere medlemmer under 30 år enn nå. I uken etter påske mobiliserer vi for å få enda flere unge med på laget.
Med en felles rekrutteringsuke koordinert av LO drar unge tillitsvalgte i forbunda ut på arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre steder der unge ferdes for å informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Dette gjør vi for å sikre nye generasjoner trygghet i arbeidslivet, og for å opprettholde LO som en sterk og slagkraftig organisasjon.
Stadig blir det sagt at unge i dag er mer individuelle og ikke ønsker å slutte seg til en fagforening. Dette er ikke sant. Det er ikke noe som tyder på at det er en lavere interesse eller tilbøyelighet til å organisere seg for unge.
Påstandene kan skyldes hvilke jobber og hvilken del av arbeidsmarkedet unge sysselsettes i. Vi vet at organisasjonsgraden er større i offentlig enn i privat sektor. Lavest i privat tjenesteyting. Lavere blant midlertidige enn blant fast ansatte. Og lavere blant deltidsansatte enn blant heltidsansatte. Dette er områder unge ofte arbeider i. Uansett hvor mye vi snur og vender på dette, hovedårsaken er som regel at de aldri er spurt.
Den siste tiden har vi hatt et ekstra fokus på rekruttering av studenter. For å nå den voksende andelen høyere utdannede, er det viktig å rekruttere tidlig i studieløpet, men også å evne å beholde medlemmene når studietiden er over. For å komme i kontakt med studentene er det blitt opprettet LOs studentservice på mange av landets høyskoler og universiteter. Dette er en informasjons- og rådgivningstilbud, der studenter kan få svar på faglige spørsmål og bli kjent med sitt forbund gjennom tillitsvalgte. Erfaringene er svært gode der antall studentmedlemmer øker. I løpet av året vil det bli opprettet enda flere LOs studentservice.
I LOs 21 forbund er det nå over 115 000 medlemmer under 30 år. Trenden er at flere unge organiserer seg. Den totale medlemsmassen i LOs forbund er også økende. For første gang i historien passerte LO i 2010, 870 000 medlemmer. Samtidig har LOs andel av organisasjonsgraden vært svakt avtakende de siste årene. Det siste året var nedgangen på 0,1 prosent. Kjønnsfordelingen viser en liten overvekt på kvinner, og det er en liten overvekt på medlemmer som arbeider innen offentlig sektor.
Du kan laste ned rekrutteringshefte for unge her.
Med en felles rekrutteringsuke koordinert av LO drar unge tillitsvalgte i forbunda ut på arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre steder der unge ferdes for å informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Dette gjør vi for å sikre nye generasjoner trygghet i arbeidslivet, og for å opprettholde LO som en sterk og slagkraftig organisasjon.
Stadig blir det sagt at unge i dag er mer individuelle og ikke ønsker å slutte seg til en fagforening. Dette er ikke sant. Det er ikke noe som tyder på at det er en lavere interesse eller tilbøyelighet til å organisere seg for unge.
Påstandene kan skyldes hvilke jobber og hvilken del av arbeidsmarkedet unge sysselsettes i. Vi vet at organisasjonsgraden er større i offentlig enn i privat sektor. Lavest i privat tjenesteyting. Lavere blant midlertidige enn blant fast ansatte. Og lavere blant deltidsansatte enn blant heltidsansatte. Dette er områder unge ofte arbeider i. Uansett hvor mye vi snur og vender på dette, hovedårsaken er som regel at de aldri er spurt.
Den siste tiden har vi hatt et ekstra fokus på rekruttering av studenter. For å nå den voksende andelen høyere utdannede, er det viktig å rekruttere tidlig i studieløpet, men også å evne å beholde medlemmene når studietiden er over. For å komme i kontakt med studentene er det blitt opprettet LOs studentservice på mange av landets høyskoler og universiteter. Dette er en informasjons- og rådgivningstilbud, der studenter kan få svar på faglige spørsmål og bli kjent med sitt forbund gjennom tillitsvalgte. Erfaringene er svært gode der antall studentmedlemmer øker. I løpet av året vil det bli opprettet enda flere LOs studentservice.
I LOs 21 forbund er det nå over 115 000 medlemmer under 30 år. Trenden er at flere unge organiserer seg. Den totale medlemsmassen i LOs forbund er også økende. For første gang i historien passerte LO i 2010, 870 000 medlemmer. Samtidig har LOs andel av organisasjonsgraden vært svakt avtakende de siste årene. Det siste året var nedgangen på 0,1 prosent. Kjønnsfordelingen viser en liten overvekt på kvinner, og det er en liten overvekt på medlemmer som arbeider innen offentlig sektor.
Du kan laste ned rekrutteringshefte for unge her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
