Bedriftsdemokratiet for alle

I Norge er ideen om demokrati på arbeidsplassen rotfestet. Men nye arbeidsformer og måten å organisere arbeidet på stiller utfordringer til bedriftsdemokratiet.

Gjennom våre tillitsvalgte får vi tilbakemeldinger om bedrifter som har blitt mer toppstyrt enn tidligere. Tendensen er mer informasjon og mindre involvering. Dette truer en viktig del av Den norske modellen.

Historiene er mange. De kjennetegnes med en opplevelse av større press mot medvirkning i arbeidslivet. I ett av eksemplene beskrives strategiarbeid som et viktig arbeid som tidligere foregikk i felleskap. Nå er det ansatt en strategidirektør, og arbeidet foregår mer lukket. Tillitsvalgte må nå invitere seg selv inn til ledelsen, og hele tiden minne på at de skal involveres.

Den norske modellen med en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv gjør at vi topper listen for verdens beste land å bo i. Vi har høyere produktivitet, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn de fleste. Sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er en hovedforklaring.

Utfordringen er at det på mange arbeidsplasser ikke lenger er én arbeidsgiver, men mange. Mangfoldet, representert ved ulike kultur og arbeidslivstradisjoner, bidrar til å komplisere bedriftsdemokratiet i tradisjonell forstand.

LO vil styrke ordningene med medvirkning og medbestemmelse i enkeltselskap og konsern slik at hovedregelen blir demokrati – og at det er unntakene som skal begrunnes. Konkret ønsker LO at selskapene pålegges å legge til rette for representasjon i styrende organer i enkeltselskap og konserner med flere enn tretti ansatte. Videre må grensen for representasjon senkes til virksomheter med flere enn ti ansatte. I de mindre virksomhetene bør det være opp til et flertall av de ansatte eller lokal fagforening å ta initiativ til representasjon.