Cuba

Over femti år etter revolusjonen og USAs blokade, og tjue år etter Sovjetunionens fall, er det sosialistiske samfunnet på Cuba fortsatt operativt. Men nødvendige reformer er vedtatt for å møte framtidens utfordringer.

For å treffe gode fagforeningskamerater og diskutere hvordan vi skal videreutvikle vårt prosjektsamarbeid med Central de Trabjadores de Cuba, CTC, dro jeg til Cuba i forbindelse med 1. mai.

Allerede i drosjen fra flyplassen fikk jeg en svak fornemmelse av at Cuba har store utfordringer. Langs veien var 1. mai parolene hengt opp med slagordene; unidad, eficiencia y effectividad, som på norsk betyr; enhet, produktivitet og effektivitet.

Som sosialdemokrat er dette ord jeg overhode ikke forbinder med 1. mai. Men i det cubanske sosialistiske samfunnet er det bred enighet om at store økonomiske og sosiale reformer er nødvendige for gradvis å bære Cuba videre etter sosialistiske prinsipper.

Partikongressen
Under den sjette partikongress for 14. dager siden ble det vedtatt omfattende reformer. I forkant var det holdt brede debatter på arbeidsplasser og i lokal samfunnet. Med bakgrunn i en svært omfattende demokratisk prosess, ble det gjort vedtak om en reform som skal øke produktiviteten som igjen på sikt skal legge grunnlaget for å øke lønningene.

Som en del av endringene skal alle arbeidsplasser gjennomgå om de har riktig antall ansatte. Er de for mange skal de ”disponible” få mulighet til å ta andre jobber i staten.

Alternative for mange kan være å bli selvstendige. 174 yrker har blitt åpnet opp og ønsket fra myndighetene er at 500 000 skal i første omgang overflyttes til en regulert ”privat” sektor. Mange cubanere har deltidsarbeid som biinntekt i en gråsone der de ikke har vært registrert eller betalt skatt. Disse skal nå bli registrert og få rett på sosiale ordninger som pensjon.

Dette er endringer som har skapt frykt blant deler av arbeiderne. De føler seg utrygg på egen framtid. CTC har varslet sine bekymringer for medlemmene og myndighetene har svart med at prosessen skal gå sin gang, men at de vil bruke den tid som er nødvendig.

I tillegg avikles rasjoneringskortene. Frigjøringen skal gjelde for alle produkter og varer, men skje over tid. Målet er at i framtiden skal mennesker subsidieres gjennom sosialstønad og trygder, isteden for dagens subsidieringer av varer og tjenester. Raul Castro har sagt følgende; vi skal slutte å subsidiere varer og tjenester, og isteden subsidiere mennesker.

En tredje stor endring er at det doble valutasystemet skal på sikt forenes til ett.

Alle disse endringene er store, som medlemmene til CTC garantert kjenner på kroppen. Historiene fra statsansatte som sliter med å dekke grunnleggende utgifter er mange. De ser at enkelte som står utenfor arbeidslivet kan ha godt med penger. Dette oppleves som urettferdig. Endringene har derfor stor støtte både hos CTCs ledelse og blant de fleste vanlige medlemmer som vi har møtt i Havanna og Sancti Spiritus.

Nye generasjoner
På Cuba er over 60 prosent av befolkningen født etter revolusjonen. De husker ikke diktator Batista eller hvordan USA brukte øya til sitt bordell.

Noen har opplevd spesialperioden etter Øst-Europas fall. Andre har kun fått med seg hvordan landet ble rammet av den globale finanskrisen og de 16 store orkaner som har rammet øya hardt de siste årene. Det kreves stor forståelse for å skjønne hvilke dramatiske endringer landet nå står midt oppe i. Skal de lykkes med de nødvendige reformene er jeg overbevist om at de må ha folket med seg.

Her vil fagbevegelsen spille en avgjørende rolle. Det er ingen annen kraft enn CTC som kan være de nødvendige lyttepostene før, under og etter reformene. Deres medlemmer vet hvor skoen trykker. Ledelsen i CTC må kunne balansere sin støtte til myndighetene, samtidig som medlemmenes misnøye skal følges opp. De må operere som en fri og uavhengig fagbevegelse for å opprettholde sin tillitt.

LOs samarbeid
LO har i flere år hatt prosjektsamarbeid med CTC. Det begynte med LOs deltakelse på CTCs kongress i 1996. I dag står hoveddelen av samarbeidet å styrke skoleringsvirksomheten. Resultatene skal måles i henhold til kvaliteten på nye kollektive avtaler, som inkluderer lønn, HMS, likestilling og annen arbeidslovgivning. Det har også blitt gitt støtte til å ruste opp CTCs skoler.

Bakgrunnen for støtten til skoleringsvirksomhet skyldes at flere av landets bedrifter de siste årene har desentralisert beslutningsmyndigheten til den enkelte bedrift. Dette har medført utfordringer for tillitsvalgte som tidligere har vært vant til at det meste ble bestemt på allmannamøter, nå må forhandles med ledelsen på den andre siden av bordet. Blant annet blir det forhandlet fram bonus- og akkordsystemer i håp om å øke produktiviteten.

Tilbakemeldingene på Cuba er at samarbeidet med LOs forbund og lokale ledd er av stor nytte. Et eksempel er da vi besøkte CTC tillitsvalgte i provinsen Sancti Spiritus, som trakk fram at de hadde fått nyttige forslag til å forbedre lokale avtaler etter besøk fra LO i Trondheim og klubber på Helgeland.

Til nå har over 80 000 tillitsvalgte blitt skolert. Målet er å skolere 30 000 nye pr år de neste tre årene. Våre prosjekter gir oss også nær dialog med vanlige arbeider på Cuba, noe som andre organisasjoner og myndigheter ikke har hatt samme mulighet til. Dette gir verdifull kunnskaper om situasjonen i det cubanske samfunn.

Selv om eksil-cubanere stadig annonserer Cubas sosialistiske samfunn kollaps, er det lite som tyder på det. Min følelse er at sosialismen på øya i kariben vil stå seg godt med de reformene som er vedtatt. Om gjennomføringen blir vellykket, blir avgjort om folket blir lyttet til.


Bilder fra 1. mai på Plaza de la Revoluccion, Havanna