Kristian Tangen

Denne bloggen er avsluttet

2011-08-16T10:20:00.001+02:00

Velkommen til min nye blogg på http://kristiantangen.wordpress.com/

Kjære AUFere

2011-07-25T17:16:00.000+02:00

Dette er sorgens tid, men også tiden for samhold og omsorg. Mange av våre venner har blitt drept av en person som har forlatt demokratiet og latt hatet overta.

Jeg vet at dette vil sette dype spor i flere tiår fremover, men samtidig vet jeg at dere er sterke nok til å legge dette bak dere og komme styrket ut på den andre siden. Der skal vi stå enda sterkere sammen om de verdier og holdninger som vi fra før har samlet oss om.

Jeg har selv vært medlem i AUF og har vært på Utøya flere ganger. Deres verdier stikker dypt i meg og jeg vil alltid være deres nære støttespiller. AUF sine verdier er grunnlaget for mitt engasjement i arbeiderbevegelsen. Det sårer derfor veldig dypt når så mange unge og uskyldige mennesker må bøte med livet for det de tror på. Meningsløst, brutalt og utstrekt trist er bare noen ord som beskriver hva mange føler.

"Alle er vi AUFere", er for mange treffende å si i en slik tid. Jeg er ikke så naiv at jeg tror dette er tilfelle. Av debatten på Facebook de siste dagene har jeg sett både rasistiske, ondskapsfulle og udemokratiske uttalelser og holdninger. Dette minner meg på at det er fremdeles mye ugjort og at vår kamp er langt fra over. Med dette bakteppet blir det enda klarere hvor viktig det er at AUF forblir en stor og sterk ungdomsorganisasjon som modig setter sine meninger på dagsorden. I dette arbeidet er dere ikke alene.

Det er ufattelig trist å tenke på alle de som har mistet en sønn, datter, bror, søster, venn eller en kjæreste. Ord strekker ikke til. Dette skal aldri skje igjen.

- Posted using BlogPress from my iPad

Sommerjobb

2011-06-07T07:32:00.000+02:00

Om noen uker strømmer tusenvis av ungdommer ut i arbeidslivet for en kort periode. Det er tid for sommerjobb! I 26 år har LO satt fokus på rettigheter knyttet til sommerjobb for ungdom. Utviklingen går i riktig retning, men hvert år skjer grove brudd på loven.

LOs sommerpatrulje er vaktbikkja som har vært med og bedret arbeidslivet markant for unge arbeidstakere. Så mange som 50 prosent av alle besøkte arbeidsplasser i 1995 hadde brudd på norsk lov. I fjor var tallet 16,2 prosent.

Dette er en positiv utvikling som vi er svært glade for. Men fremdeles skjer det uttallige lovbrudd mot unge arbeidstakere. Ca 40 prosent skyldes mangelfull eller manglende arbeidskontrakt. En skriftlig arbeidskontrakt er med på å skape et regulert arbeidsliv, der man har det svart på hvitt blant annet hvor mye man skal jobbe og hvor mye man skal tjene. Dette gjør hverdagen mer forutsigbar for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Andre klassiske eksemplene er unge arbeidstakere som blir sendt hjem fra jobb uten betaling fordi det er lite kunder, eller manglende opplæring til å uttøve farefullt arbeid med for eksempel motorsag. Hvert år blir en rekke grove brudd på loven meldt til Arbeidstilsynet.

Unge arbeidstakere møter flere utfordringer i arbeidslivet enn mange andre. Årsakene til dette kan være at ungdom selv ikke kjenner til sine rettigheter og plikter eller at arbeidsgiver ikke følger loven. For mange er sommerjobben deres første møte med arbeidslivet. Det er derfor spesielt viktig at de får en god start på yrkeslivet.

I år forventer vi å besøke over 5 000 bedrifter. Som tidligere år ønsker vi å være en gladpatrulje som sjekker forholdene til unge arbeidstakere. Det kommer vi til å gjøre til en hver arbeidsgiver har skjønt at også sommervikarene skal behandles i tråd med de regler som finnes i arbeidslivet.

God sommer!

Cuba

2011-05-01T00:00:00.018+02:00

Over femti år etter revolusjonen og USAs blokade, og tjue år etter Sovjetunionens fall, er det sosialistiske samfunnet på Cuba fortsatt operativt. Men nødvendige reformer er vedtatt for å møte framtidens utfordringer.

For å treffe gode fagforeningskamerater og diskutere hvordan vi skal videreutvikle vårt prosjektsamarbeid med Central de Trabjadores de Cuba, CTC, dro jeg til Cuba i forbindelse med 1. mai.

Allerede i drosjen fra flyplassen fikk jeg en svak fornemmelse av at Cuba har store utfordringer. Langs veien var 1. mai parolene hengt opp med slagordene; unidad, eficiencia y effectividad, som på norsk betyr; enhet, produktivitet og effektivitet.

Som sosialdemokrat er dette ord jeg overhode ikke forbinder med 1. mai. Men i det cubanske sosialistiske samfunnet er det bred enighet om at store økonomiske og sosiale reformer er nødvendige for gradvis å bære Cuba videre etter sosialistiske prinsipper.

Partikongressen
Under den sjette partikongress for 14. dager siden ble det vedtatt omfattende reformer. I forkant var det holdt brede debatter på arbeidsplasser og i lokal samfunnet. Med bakgrunn i en svært omfattende demokratisk prosess, ble det gjort vedtak om en reform som skal øke produktiviteten som igjen på sikt skal legge grunnlaget for å øke lønningene.

Som en del av endringene skal alle arbeidsplasser gjennomgå om de har riktig antall ansatte. Er de for mange skal de ”disponible” få mulighet til å ta andre jobber i staten.

Alternative for mange kan være å bli selvstendige. 174 yrker har blitt åpnet opp og ønsket fra myndighetene er at 500 000 skal i første omgang overflyttes til en regulert ”privat” sektor. Mange cubanere har deltidsarbeid som biinntekt i en gråsone der de ikke har vært registrert eller betalt skatt. Disse skal nå bli registrert og få rett på sosiale ordninger som pensjon.

Dette er endringer som har skapt frykt blant deler av arbeiderne. De føler seg utrygg på egen framtid. CTC har varslet sine bekymringer for medlemmene og myndighetene har svart med at prosessen skal gå sin gang, men at de vil bruke den tid som er nødvendig.

I tillegg avikles rasjoneringskortene. Frigjøringen skal gjelde for alle produkter og varer, men skje over tid. Målet er at i framtiden skal mennesker subsidieres gjennom sosialstønad og trygder, isteden for dagens subsidieringer av varer og tjenester. Raul Castro har sagt følgende; vi skal slutte å subsidiere varer og tjenester, og isteden subsidiere mennesker.

En tredje stor endring er at det doble valutasystemet skal på sikt forenes til ett.

Alle disse endringene er store, som medlemmene til CTC garantert kjenner på kroppen. Historiene fra statsansatte som sliter med å dekke grunnleggende utgifter er mange. De ser at enkelte som står utenfor arbeidslivet kan ha godt med penger. Dette oppleves som urettferdig. Endringene har derfor stor støtte både hos CTCs ledelse og blant de fleste vanlige medlemmer som vi har møtt i Havanna og Sancti Spiritus.

Nye generasjoner
På Cuba er over 60 prosent av befolkningen født etter revolusjonen. De husker ikke diktator Batista eller hvordan USA brukte øya til sitt bordell.

Noen har opplevd spesialperioden etter Øst-Europas fall. Andre har kun fått med seg hvordan landet ble rammet av den globale finanskrisen og de 16 store orkaner som har rammet øya hardt de siste årene. Det kreves stor forståelse for å skjønne hvilke dramatiske endringer landet nå står midt oppe i. Skal de lykkes med de nødvendige reformene er jeg overbevist om at de må ha folket med seg.

Her vil fagbevegelsen spille en avgjørende rolle. Det er ingen annen kraft enn CTC som kan være de nødvendige lyttepostene før, under og etter reformene. Deres medlemmer vet hvor skoen trykker. Ledelsen i CTC må kunne balansere sin støtte til myndighetene, samtidig som medlemmenes misnøye skal følges opp. De må operere som en fri og uavhengig fagbevegelse for å opprettholde sin tillitt.

LOs samarbeid
LO har i flere år hatt prosjektsamarbeid med CTC. Det begynte med LOs deltakelse på CTCs kongress i 1996. I dag står hoveddelen av samarbeidet å styrke skoleringsvirksomheten. Resultatene skal måles i henhold til kvaliteten på nye kollektive avtaler, som inkluderer lønn, HMS, likestilling og annen arbeidslovgivning. Det har også blitt gitt støtte til å ruste opp CTCs skoler.

Bakgrunnen for støtten til skoleringsvirksomhet skyldes at flere av landets bedrifter de siste årene har desentralisert beslutningsmyndigheten til den enkelte bedrift. Dette har medført utfordringer for tillitsvalgte som tidligere har vært vant til at det meste ble bestemt på allmannamøter, nå må forhandles med ledelsen på den andre siden av bordet. Blant annet blir det forhandlet fram bonus- og akkordsystemer i håp om å øke produktiviteten.

Tilbakemeldingene på Cuba er at samarbeidet med LOs forbund og lokale ledd er av stor nytte. Et eksempel er da vi besøkte CTC tillitsvalgte i provinsen Sancti Spiritus, som trakk fram at de hadde fått nyttige forslag til å forbedre lokale avtaler etter besøk fra LO i Trondheim og klubber på Helgeland.

Til nå har over 80 000 tillitsvalgte blitt skolert. Målet er å skolere 30 000 nye pr år de neste tre årene. Våre prosjekter gir oss også nær dialog med vanlige arbeider på Cuba, noe som andre organisasjoner og myndigheter ikke har hatt samme mulighet til. Dette gir verdifull kunnskaper om situasjonen i det cubanske samfunn.

Selv om eksil-cubanere stadig annonserer Cubas sosialistiske samfunn kollaps, er det lite som tyder på det. Min følelse er at sosialismen på øya i kariben vil stå seg godt med de reformene som er vedtatt. Om gjennomføringen blir vellykket, blir avgjort om folket blir lyttet til.

Bilder fra 1. mai på Plaza de la Revoluccion, Havanna

Folk forandrer verden

2011-04-27T00:21:00.007+02:00

Det startet med tunisiske Mohamed Bouazizi (26) som hadde mistet all tro på egen framtid. 17. desember i fjor satte han fyr på seg selv. Mens vesten var opptatt av å forebygge terror og stabilisere oljepriser, startet et arabisk ungdomsopprør som vi fremdeles ikke har sett enden av.

Bouazizi ekstreme handling fikk mange andre unge til å identifisere seg med den bunnløse frustrasjonen de opplever. De er opplyste, ofte universitetsutdannet og arbeidsledige. De lever i land der det er mangel på demokrati. Opplever fattigdom med økte matvarepriser, redusert kjøpekraft og regimer der korrupsjon er utbredt.

Etter den tid har presidenten i Tunisia og Egypt gått av. I en rekke andre land i Midtøsten og Nord-Afrika har fredelige demonstrasjoner blitt slått ned. I Libya erklærte Gaddafi krig, Jemen har president Ali Abdullah Saleh sagt fra seg gjenvalg, Jordan har Kong Abdullah dannet ny regjering der også ungdom, kvinner og opposisjonelle er tatt med. I andre land som Bahrain, Irak, Sudan, Algerie, Marokko og Mauritania er det for tidlig å si hva demonstrasjonene vil føre til.

Alle disse landene har en stor tilvekst av yngre befolkning. Ca 50 prosent er under 26 år. I en tidligere meningsmåling viser at 51 prosent av unge mellom 13 og 20 år i regionen ønsket å emigrere og har mistet all framtidshåp.

Når myndighetene ikke har klar å etablere nye generasjonen arbeid, men isteden sendt stadig flere til universitet, var det kun ett tidsspørsmål om når dette ville møte myndighetene på nytt som en bommerang.

Ungdomsopprøret ble mobilisert gjennom internett og sosiale medier. Med Vestens tafatthet startet de selv sin frihetskamp som kan være det som vil stabilisere en hel region og gi håp om en fremtid. Nok en gang viser historien at det er folket selv som forandrer verden.

Les også om den betydelige rollen som fagbevegelsen i Midtøsten og Nord-Afrika har spillt.

Årets 1. mai-aksjonen ”Folk forandrer verden” støtter Norsk Folkehjelps arbeid med Palestinske flyktninger i Midtøsten. Ditt bidrag kan gies på kontonummer: 9001.08.76000

Bedriftsdemokratiet for alle

2011-04-26T07:11:00.002+02:00

I Norge er ideen om demokrati på arbeidsplassen rotfestet. Men nye arbeidsformer og måten å organisere arbeidet på stiller utfordringer til bedriftsdemokratiet.

Gjennom våre tillitsvalgte får vi tilbakemeldinger om bedrifter som har blitt mer toppstyrt enn tidligere. Tendensen er mer informasjon og mindre involvering. Dette truer en viktig del av Den norske modellen.

Historiene er mange. De kjennetegnes med en opplevelse av større press mot medvirkning i arbeidslivet. I ett av eksemplene beskrives strategiarbeid som et viktig arbeid som tidligere foregikk i felleskap. Nå er det ansatt en strategidirektør, og arbeidet foregår mer lukket. Tillitsvalgte må nå invitere seg selv inn til ledelsen, og hele tiden minne på at de skal involveres.

Den norske modellen med en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv gjør at vi topper listen for verdens beste land å bo i. Vi har høyere produktivitet, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn de ﬂeste. Sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er en hovedforklaring.

Utfordringen er at det på mange arbeidsplasser ikke lenger er én arbeidsgiver, men mange. Mangfoldet, representert ved ulike kultur og arbeidslivstradisjoner, bidrar til å komplisere bedriftsdemokratiet i tradisjonell forstand.

LO vil styrke ordningene med medvirkning og medbestemmelse i enkeltselskap og konsern slik at hovedregelen blir demokrati – og at det er unntakene som skal begrunnes. Konkret ønsker LO at selskapene pålegges å legge til rette for representasjon i styrende organer i enkeltselskap og konserner med flere enn tretti ansatte. Videre må grensen for representasjon senkes til virksomheter med flere enn ti ansatte. I de mindre virksomhetene bør det være opp til et flertall av de ansatte eller lokal fagforening å ta initiativ til representasjon.

Unge vil organisere seg

2011-04-24T16:20:00.007+02:00

Aldri før har LOs forbund hatt flere medlemmer under 30 år enn nå. I uken etter påske mobiliserer vi for å få enda flere unge med på laget.

Med en felles rekrutteringsuke koordinert av LO drar unge tillitsvalgte i forbunda ut på arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre steder der unge ferdes for å informere om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Dette gjør vi for å sikre nye generasjoner trygghet i arbeidslivet, og for å opprettholde LO som en sterk og slagkraftig organisasjon.

Stadig blir det sagt at unge i dag er mer individuelle og ikke ønsker å slutte seg til en fagforening. Dette er ikke sant. Det er ikke noe som tyder på at det er en lavere interesse eller tilbøyelighet til å organisere seg for unge.

Påstandene kan skyldes hvilke jobber og hvilken del av arbeidsmarkedet unge sysselsettes i. Vi vet at organisasjonsgraden er større i offentlig enn i privat sektor. Lavest i privat tjenesteyting. Lavere blant midlertidige enn blant fast ansatte. Og lavere blant deltidsansatte enn blant heltidsansatte. Dette er områder unge ofte arbeider i. Uansett hvor mye vi snur og vender på dette, hovedårsaken er som regel at de aldri er spurt.

Den siste tiden har vi hatt et ekstra fokus på rekruttering av studenter. For å nå den voksende andelen høyere utdannede, er det viktig å rekruttere tidlig i studieløpet, men også å evne å beholde medlemmene når studietiden er over. For å komme i kontakt med studentene er det blitt opprettet LOs studentservice på mange av landets høyskoler og universiteter. Dette er en informasjons- og rådgivningstilbud, der studenter kan få svar på faglige spørsmål og bli kjent med sitt forbund gjennom tillitsvalgte. Erfaringene er svært gode der antall studentmedlemmer øker. I løpet av året vil det bli opprettet enda flere LOs studentservice.

I LOs 21 forbund er det nå over 115 000 medlemmer under 30 år. Trenden er at flere unge organiserer seg. Den totale medlemsmassen i LOs forbund er også økende. For første gang i historien passerte LO i 2010, 870 000 medlemmer. Samtidig har LOs andel av organisasjonsgraden vært svakt avtakende de siste årene. Det siste året var nedgangen på 0,1 prosent. Kjønnsfordelingen viser en liten overvekt på kvinner, og det er en liten overvekt på medlemmer som arbeider innen offentlig sektor.

Du kan laste ned rekrutteringshefte for unge her.

Studentboliger

2011-04-13T15:56:00.005+02:00

Det er et udekket og voksende behov for studentboliger. Ved semesterstart 2010 stod om lag 14 000 studenter i studentboligkø.

De siste årene har den rødgrønne regjeringen trappet opp studentboligbyggingen og gitt tilskudd til ca. 1000 nye boliger i året. Aldri før har byggingen av studentboliger vært større, men samtidig er behovet voksende.

For i tillegg til dagens press vil økte ungdomskull føre til et enda større behov for studentboliger framover. Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener det må være et tilbud om studentbolig til 20 prosent av studentene nasjonalt. For å få det til mangler man i dag nesten 13 000 studentboliger.

LO vil at det skal være bra å være student. Siden den største utgiften på studentenes budsjett går til bolig, er det viktig at kostnadsnivået er til å leve med. Sammen med en god utdanningsfinansiering, vil bedre studentbolig-dekning gi alle lik rett til utdanning – uavhengig av bakgrunn.

LO sammen med NSO krever en offensiv satsning på studentboligutbygging. Vi går inn for å bygge 1 500 studentboliger i året med høyere finansieringsramme fra staten. Statens bidrag må reflektere de reelle byggekostnadene, og kommunene må ta sin del av ansvaret.

Rett til å bo

2011-03-30T07:39:00.007+02:00

Ansvaret for boligbyggingen er i dag helt og holdent overlatt til markedet. Vi trenger en ny boligpolitikk.

Etter 2.verdenskrig var det bred enighet om at alle i Norge skulle gis anledning til å eie sin egen bolig. Dette ble fulgt opp med en økonomisk favorisering av eierboligene. Det offentliges grep om boligpolitikken er nå ganske så mildt.

Ingen offentlige etater har lenger som ansvar å sørge for at det bygges nok boliger i Norge. Det offentliges boligpolitikk er redusert til å handle om boliger for de svakeste i samfunnet.

Generelt har utviklingen på boligområdet vært preget av en enorm velstandsvekst. De dominerende positive trekkene har imidlertid gjort de negative trekkene mer krevende å mestre. De som har god inntekt og kredittverdighet har kunnet finansiere en stadig økende boligstandard gjennom god tilgang på lån som er fradragsberettiget. De som ikke er i posisjon, men henvist til leiemarkedet har ikke tilsvarende fordeler. Avstanden mellom de som kommer godt ut og de øvrige er blitt større de siste årene pga en kraftig økning i boligprisene.

Også den voksende kompleksiteten i samfunnets utvikling og befolkningssammensetning gjør boligpolitikkens utfordringer mer krevende. Prisvekst på bolig har vært høy helt siden tidlig 1990-tall og situasjonen på boligmarkedet er vanskelig for enkelte grupper som for eksempel ungdom, innvandrere, førstegangsetablerere og lavlønnsgrupper. Forskjellen mellom de som eier en bolig og de som ikke eier er blitt større.

Gjennom hele etterkrigstiden har man hatt en sterk offentlig styring av boligmarkedet. Virkemidlene var først og fremst Husbanken, et tilpasset lovverk, samt at kommunene stilte rimelige tomter til disposisjon. Det offentlige har fortsatt virkemidler for boligpolitikken hvor Husbanken står sentralt. For å få en vellykket boligpolitikk, er det nødvendig med større innsats og samordning både fra kommunene og Staten.

Husbanken må styrkes både økonomisk og organisatorisk. Kommunene må engasjere seg sterkere for økt boligbygging og sikre lettere tilgang til boligtomter. LO foreslår å innføre lovpålagte boligplaner i alle kommuner.

Staten må i større grad legge til rette for at planene kan gjennomføres via økte midler gjennom Husbanken. For å dekke framtidig behov for boliger er det anslått at det må bygges mellom 35 – 40 000 boliger årlig. De to siste årene var det i underkant av 20 000 nye boliger igangsatt hvert år.

Det er viktig at man ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal vektlegge at både boenheter, fellesområder og utearealer skal være brukbare og tilgjengelige for alle. Det finnes imidlertid også utfordringer og dilemmaer i denne sammenhengen. Miljøkravene og kravet til universell utforming vil føre til økte byggekostnader og høyere boligpriser og slike boliger kan rett og slett bli for dyre for mange.

Press på leiemarkedet er økende pga. arbeidsinnvandring og flere studenter. Lærlinger med lav inntekt og usikkert arbeidsforhold er blitt en utsatt gruppe på leiemarkedet. Det er nødvendig med et godt og trygt leiemarked av tilstrekkelig omfang. Flere utleieboliger bør bygges med hjelp av offentlig støtte og forvaltes av kommuner og ikke-kommersielle aktører.

LO mener at boligsamvirket igjen bør gis en større rolle i boligbyggingen. Kommunene må være en nær samarbeidspartner med boligsamvirket, og staten ved Husbanken bør reetablere økonomiske tilskuddsordninger som kommunene og boligbyggelagene kan samarbeide om, som f.eks. ungdomsboliger, utleieboliger, eldreboliger, serviceordninger i nærmiljøet.

Det er viktig å få på plass en boligpolitikk som har som hovedmål at alle skal ha tilgang på et sted å bo uavhengig av hva slags situasjon de befinner seg i. Og terskelen for å kunne eie egen bolig må bli lavere.

Studentenes økonomiske virkelighet

2011-03-29T08:22:00.006+02:00

En undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå viser at inntekt fra jobb ved siden av studiene utgjør en større andel av budsjettet enn lån og stipend for norske studenter. Et av målene i Kvalitetsreformen, fra 2003, var at støtten fra Lånekassen skulle gjøre det mulig å studere på heltid. Det motsatt viser seg nå å være virkeligheten.

De aller fleste studenter har en jobb ved siden av studiene. For mange er dette nyttig og lærerikt. Men for altfor mange har jobben ved siden av blitt en så viktig og avgjørende inntektskilde at tiden til å være student blir for knapp. Dette kan føre til at studiene vanskelig kan gjennomføres på normert tid, og at frafallsprosenten i høyere utdanning blir høy.

Det er ikke alle som har forutsetninger til å kunne jobbe i tillegg til studiene. Alle skal ha samme muligheter i utdanningssystemet, uavhengig av deltidsjobb og uavhengig av bidrag fra foreldre.

Utgifter til bolig er den største posten på studentens budsjett. For de som er så heldige å få tildelt en studentbolig, vil utgiftsposten være overkommelig. Dessverre er det mange som må ut på det private leiemarkedet. Dette legger press på et tøft leiemarked, noe som er uheldig både for studenten og for andre leietakere.

LO krever sammen med Norsk studentorganisasjon at det bygges 1500 studentboliger i året, og at det legges strategiske politiske planer for å møte det økende antallet studenter i årene framover.

Studentene jobber ofte i utsatte bransjer, som i liten grad er regulert gjennom fagorganisering både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Dette er problematisk. Både for studenten som opplever ugunstige arbeidsforhold og i mange tilfeller nærmest lovløse tilstander, men også for de sektorene det gjelder - spesielt restaurantbransjen. LO ønsker at alle skal få oppleve et anstendig og godt arbeidsliv - inkludert studenter.

Det er på høy tid at livet som student gjøres enklere og mer attraktivt.

Fagbevegelsen i Midt-Østen og Nord-Afrika

2011-03-08T08:58:00.004+01:00

I flere land i både Midtøsten og Nord-Afrika spiller fagbevegelsen en betydelig rolle i folkets ønske om et mer demokratisk samfunn. Helt siden protestene startet i Tunisia, har fagorganisasjonen UGTT vært en pådriver for protestene, og spiller nå en viktig rolle for å overvåke om den nye regjeringen er i stand til å følge opp det tunisiske folkets krav.

Men ikke i alle land er fagbevegelsen uavhengig. I Egypt sluttet fagorganisasjonen EYUF opp om myndighetene, som førte til at det ble dannet en ny uavhengig fagbevegelse 30. januar 2011. Den nye fagorganisasjonen Egyptian Federation of Independent Trade Unions opplever nå en sterk medlemsvekst.

Regionen har de siste årene hatt en positiv utvikling når det gjelder faglig rettigheter. Nye fagbevegelser har kommet til i Bahrain og Oman, og i Jemen og Jordan har fagbevegelsen blitt mer uavhengig enn tidligere.

Hvor sterk oppslutning fagbevegelsen vil ha i framtiden, mener jeg er avhengig om folket oppfatter at de faktisk representerer dem. Det er ingen tvil om at fagbevegelsen kan spille en viktig rolle i å true flere totalitære regimer. Og ikke minst være en aktiv pådriver for ønsket utvikling, dersom dagens diktaturer faller.

Du finner en oversikt over fagbevegelsens rolle i de ulike landene på LOs nettsider.

Useriøs vikarbransje

2011-03-08T08:38:00.001+01:00

Sterke historier blir avdekket fra hele arbeidslivet. Det minner om slavekontrakter der arbeidsgiverne behandler sine ansatte som kveg. En arbeider 400 timer pr måned, en annen har arbeidsuker på opp mot 77 timer, en tredje sover på lageret på sykehjemmet mellom doble og triple vakter.

Historiene med grove lovbrudd har sine likhetstrekk. Det kan virke som om både innleier og bemanningsbyråene fraskriver seg sitt avsvar og at jakten på profitt overskygger viljen til å følge lov- og avtaleverk.

Bemanningsbransjen er i sterk vekst og økte i fjor sin omsetning med nær 9 prosent. I følge en rapport fra Deloitte kjøpte bare sykehusene tjenester fra private bemanningsselskaper for 487 millioner.

Adecco-skandalen har vist at fagbevegelsen har hatt rett i sine advarsler mot økt bruk av vikarbyrå. Vi har tatt til ordet for strengere kontroll, og de ansatte må ha alminnelige avtalerettigheter og ordnede lønns- og arbeidsforhold.

Med de siste ukers avsløringer har også min skepsis til EUs Vikarbyrådirektivet ikke blitt mindre. Lovlige ansettelsesvilkår og reelt stillingsvern er en forutsetning for at LO skal støtte implementering av vikarbyrådirektivet. Det er også lovfesting av effektive håndhevingstiltak for likebehandlingsprinsippet, som innebærer at en person som leies inn fra en bemanningsbedrift har rett til tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått som ansatt i bedriften.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier at hun frykter at avsløringene bare er toppen av isfjellet. Hun varsler tøffere linje med å bøtelegge og stenge bedrifter som bryter Arbeidsmiljøloven. Og Arbeidstilsynet utvider sine inspeksjoner til å omfatte bemanningsbyråene.

Alt dette er bra, men overordnet handler dette om hvordan vi organiserer arbeidslivet. For LO er det av avgjørende betydning at tariffavtaler skal ligge til grunn for avlønning og at lover og avtaler skal følges. Selskaper som ikke ønsker å innrette seg etter dette bør ikke få operere i arbeidslivet.

- Politik är att vilja

2011-02-26T10:40:00.010+01:00

En av mine største forbilder ble skutt og drept på Sveavägen i Stockholm den 28. februar 1986. 25 år etter er fremdeles mordet på Sveriges tidligere statsminister Olof Palme uoppklart.

Palme var overklassesønnen som ble demokratisk sosialist. Med sin agitatoriske kraft beveget han mennesker i troen på et mer rettferdig samfunn. Dette er godt beskrevet i Politik är att vilja, en samling av taler og artikler av Palme. Spesielt vil jeg anbefale hans tale til SSUs årsmøte.

Palme var også omstridt. Blant annet stilte han tidlig spørsmålet om vår økonomiske vekst burde ha en grense, og var bekymret for hva miljøet kunne tåle. Et annet eksempel på hans omstridthet er uenigheten med LO om lønnstakerfondet der fagforeningene skulle få økt innflytelse over svensk næringsliv ved å gi dem del i eierskapet.

Han var en omstridd politiker som hadde et stort internasjonalt hjerte. Blant annet stod han i front med sin kritikk mot USAs krigføring i Vietnam. Og ble utnevnt til FNs meklingsmann i Iran–Irak-krigen

Nyheten om drapet på Palme ble en stor internasjonal sak. Flere av sporene i etterforskningen har hatt en internasjonal dimensjon. PKK-sporet skyldes Palmes manglende støtte til kurdiske organisasjoner, Sør-Afrika-sporet skyldes Palmes støtte til den svarte frigjøringsbevegelsen, og Midt-Østen-sporet skyldes Palmes kritikk av Israels okkupasjon av palestinsk land. Ingen av sporene har ført til noe oppklaring.

25 år etter opprettholder svenske myndigheter etterforskningen. Politiet har til nå 225 hyllemeter med dokumenter. Det er 130 personer som har tilstått drapet, og det kommer stadig inn nye tips.

- Politik är att vilja, er ett av Palmes mest kjente sitater. Etter all sannsynlighet ble han selv et offer for hans unike politiske vilje.

Se Olof Palmes tale; Därför är jag demokratisk socialist

Omlegging til et høyresamfunn starter i kommunene

2011-02-20T14:46:00.021+01:00

Høyre og Fremskrittspartiet er blinde tilhengere av konkurranseutsetting av offentlig sektor. På tross av den siste ukens avsløringer av alvorlige lovbrudd ved Ammerudlunden sykehjem og Klæbu sykehjem, fortsetter de sin intense kamp for å privatisere våre velferdstjenester.

Budskapet er at norske kommuner kan tjene 18 milliarder på å privatisere offentlige tjenester. Og argumentasjonen er at konkurranse skaper billigere tjenester, fordi private er mer effektiv og innovativ en de offentlige.

Dette er en usann påstand. Omsorgssektoren er en arbeidsintensiv sektor, som betyr at innsparingsmulighetene ligger i færre ansatte, og/eller at de ansatte får svekket lønns og pensjonsvilkår. Konkurranseutsetting gjør at det er profitten som styrer på bekostning av kvalitet og de ansattes arbeidsvillkår.

En rekke eksempler på dette har blitt avslørt de siste ukene i Dagbladet.

Adecco svarer at de lønner markedslønn. Ansatte selv sier de blir utsatt for sosial dumping. En av de ansatte har følgende kommentar på sitt tidligere arbeidsforhold; Jeg anbefaler ingen å være tilkallingsvikar gjennom Adecco. Å være tilkallingsvikar, som vi var, var som å være livegne eller slaver.

Historiene fra Adecco har blitt mange. De har på kort tid vekst til å bli en av de store levrandørene av privat velferd. De siste fire årene har Adecco Helse tjent ca 100 millioner kroner. De siste tre årene har de sendt ca 54 millioner kroner til morselskapet med konto i Sveits. Dette er offentlige skattepenger som burde i steden ha vært brukt til å utvikle offentlige velferden ytterligere.

Presset mot den offentlige velferden intensiveres fra flere hold. På NHOs årskonferanse var temaet velferdsfella. Svaret var konkurranseutsetting av offentlig sektor, skattelettelser og et mer fleksibelt arbeidsliv med blant annet økt bruk av midlertidige stillinger. Landsforeningen NHO Service reiser rundt å skolere kommunepolitikere om hvorfor og hvordan de skal konkurrranseutsette flere områder i kommunen. I helga var det Høyres ordførerkandidater som ble kurset. Og FrP kvasser klørene mot fagbevegelsen. Ordførerkandidat i Oslo Carl I Hagen, sa nylig på FrPs kommunalkonferanse at i år skal de ikke tråkke Fagforbundet og Jan Davidsen på tærne. De skal hoppe på de.

Vi står på mange måter i et politisk veiskille. Vi som ønsker å sette en stopper for konkurranseutsettingen bør også si hvordan vi ser for oss at de offentlige velferdstjenestene skal utvikles i fremtiden. Den riktige veien mener jeg er å utvikle offentlig kvalitet gjennom å vise tillitt til de ansatte. Det er de som vet "hvor skoen trykker". Flere eksempler gjennom Kvalitetskommuner har vist gode resultater med både lavere sykefravær og økt kvalitet. På denne måten kan innbyggerne få gode velferdstjenester og de ansatte få en bedre arbeidshverdag, med anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Kommunevalget til høsten blir ikke bare en viktig test før neste Stortingsvalg. Det blir avgjørende for hvilken velferd vi skal ha i fremtiden. Omlegging til et høyresamfunn starter som kjent i kommunene. Derfor blir det særdeles viktig å mobilisere innbyggerne i landets kommuner til å bruke stemmeretten 12. september.

Les også blogginnleggene: Useriøst av NHO og Arbeidstakere på anbud.

Svenske ungdommer utnyttes

2011-02-16T19:37:00.007+01:00

Sveriges borgerlige regjering har sviktet sin egen ungdom. Med en ungdomsledighet på ufattelige 27 prosent søker titusener av unge svensker lykken i Norge som har blant de laveste ledighetene og de høyeste lønningene i Europa.

Dette er arbeidskraft vi behøver i Norge. Problemet er at uvitenhet om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet og boligmarkedet gjør til at mange unge svensker blir utnyttet.

I arbeidslivet er det avdekket flere tilfeller der svenske ungdommer har gått på slavekontrakter. I denne uken skrev Dagbladet om svenske jenter som arbeidet som renholdere og barnepassere for 25 kroner pr time.

De fleste unge svensker rekrutteres (6 av 10) gjennom bemanningsbyrå. De får ikke fast ansettelse, men blir ansatt fra oppdrag til oppdrag, uten ventelønn mellom oppdragene. Dette skaper utrygghet rundt både inntekt og fritid. Videre er lønnen i bemanningsbyrået ofte lavere enn hva kollegaene som er faste ansatte tjener på samme arbeidsplass.

På boligmarkedet er ikke situasjonen noe bedre. I Uppdrag granskning på SVT avdekkes uverdige bo forhold. TV teamet følger Sandra som bor i en leilighet sammen med 15 andre ungdommer. De betaler til sammen kr 50 000,- pr måned til utleier, sover på rom som er tett i tett med senger, og der kakerlakker kommer ut fra veggene. Leiekontrakten strider med Husleieloven på flere punkter. Historien om Sandra er nok mer regelen enn unntaket. Det er skremmende å se hvordan kyniske utleiere kan spekulere i et presset boligmarked.

Det vi ser i Norge er utnytting av svensk ungdom. Det kan på ingen måte aksepteres. Politikerne må ta affære og rydde opp i det som er deres ansvar. Svenske ungdommer som arbeider i Norge bør også gjøre sitt for å bedre forholdene. Vi i LO bidrar gjerne med hjelp til de som har organisert seg.

Kinderegget heltid

2011-02-15T07:22:00.000+01:00

Hjelpepleiere, butikkmedarbeidere og servitører er typiske yrker der det arbeides mye ufrivillig deltid. Mange ønsker lengre arbeidstid, men oppgir at de ikke har fått tilbud om heltid. Dette er ofte damer som har en uforutsigbar arbeidstid som gjør at de sjelden kan planlegge sin fritid, og strever med noe så grunnleggende som å ha en lønn å leve av.

Å organisere arbeidet gjennom heltid er et kinderegg. For det første vil den enkelte arbeidstaker få trygghet rundt lønn og fritid. De vil også unngå usikkerhet om man blir ufør, arbeidsledig eller skilt. Med en heltidsjobb er det større sjanse for å være økonomisk selvstendig, som er svært viktig for å oppnå et likestilt samfunn.

For det andre kan heltid løse mye av de rekrutteringsutfordringene som er spådd. I følge KS er det behov for 41 000 helsefagarbeidere og 12 700 sykepleiere de neste 10 til 20 årene i kommunene. Som kjent stimuleres det svært dårlig å søke på utdanninger med utsikt til 23 % stilling. Økes stillingsandelen på deltidsansatte til heltid vil også behovet for nyrekruttering bli mindre.

For det tredje vil kvaliteten på tjenestene bli bedre med mer stabil arbeidskraft. Et eksempel på det er innen hjemmesykepleie der det kritiseres fra brukerne at de har for mange pleiere å forholde seg til. Med flere ansatte på heltid vil de møte fem pleiere, isteden for 25 i løpet av en uke.

Det er også mange andre gode grunner til å få løst deltidsfloken. Statsminister Jens Stoltenberg takket kvinnenes innsats i arbeidslivet i sin nyttårstale. Og begrunnet det med at med flere i arbeid, får staten større inntekter, og vi får råd til mer velferd. Da er det grunn til å spørre seg om hvorfor ikke regjeringen allerede har lovfestet retten til heltid.

Arbeiderpartiets landsmøte skal i april ta stilling til lovfesting. Sier de ja vil det være en vitamininnsprøytning for både fagbevegelse, lokalpolitikere og de ca 70 000 ufrivillig deltidsansatte som skal bruke stemmeretten 12. september.

Vold mot kvinner

2011-02-13T19:26:00.004+01:00

Vold mot kvinner er mer utbredt enn folk flest tror. Bare i Norge er over tusen kvinner til enhver tid på flukt fra sine menn. I møte med Vest-Agder Krisesenter fikk jeg en nyttig innføring av et lavterskeltilbud for de som utsettes for vold.

Krisesenteret har det siste året hatt 180 beboere, der av 83 var barn, som til sammen hadde 10 510 overnattingsdøgn. Alle har sine historier om enten det er barnemishandling, incest, menneskehandel, tvangsekteskap, voldtekt, psykisk vold eller andre alvorlige overgrep. Gjennomsnittlig antall overnattinger er økende. Det mener de skyldes blant annet at familiene er utsatt for så sterke trusler at de ikke kan flytte ut av sentret.

Gjennom nye lover skal nå alle kommuner ha et tilbud og stå selv for finansieringen. LO har engasjert seg i dette arbeidet, blant annet om hvordan tilbudet til menn skal organiseres. LO har også utarbeidet informasjonsmateriell. Selv er jeg ambassadør for Hvitt Bånd, en nasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner og seksuell trakassering.

Les også bloggspotten; Menn - ta avstand fra vold mot kvinner!

Fagskolen – en utdanning for fremtiden

2011-02-02T18:35:00.004+01:00

Arbeidslivet etterspør stadig høyere kompetanse. Flere og flere av jobbene blant ufaglærte blir borte. Fagarbeidere møter krav om spisskompetanse. Jeg har stor tro på at fagskolen blir en viktig aktør for å møte fremtidens kompetanseutfordringer.

Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Det finnes over 1 300 fagskoletilbud, fra over 100 fagskoler. 16 000 studenter tar for tiden en fagskoleutdanning innen bygg og anlegg, elektrofag, helse- og sosialfag, maritime fag med flere. Ofte har studenten vært ute i arbeidslivet noen år, før de tar fagskolen som videreutdanning i samarbeid med arbeidsgiver.

Det som gjør fagskolen annerledes er den praktiske tilnærmingen til fagene. Utdanningene legger sterk vekt på tette bånd til arbeidslivet, og studentene lærer seg å kombinere teori med praksis gjennom å arbeide med virkelighetsnære utfordringer. Derfor er også partene (arbeidsgiverorganisasjoner og LO) sentrale bidragsaktør både lokalt og sentralt når det gjelder utviklingen av fagskoleutdanningen.

I dag velger ca 50 prosent av ungdomskullet yrkesfag i videregående skole. For mange av disse bør fagskolen bli den naturlige karriere vei senere i livet. Vi vil dermed kunne få en sterk økning av antallet fagskolestudenter i de nærmeste årene.

Det er tverrpolitisk enighet om at fagskolen skal være en del av det helhetlige utdanningsystemet. Derfor er det viktig å utvikle fagskolenivået strategisk i forhold til det nasjonale utdanningsstrukturen. Det må bli en bedre og mer forutsigbar finansiering, fagskolepoeng må vurderes slik at studentene får formalisert sin kompetanse, og det må sikres en rettmessig annerkjennelse av fagskolen ved innplassering i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Med de riktige grep vil fagskolen utvikles til å bli svært sentral i det fremtidige utdanningsystemet, og Norge vil sikres arbeidstakere med høy kompetanse til å møte fremtidens kompetanseutfordringer.

Faglig solidaritet med Cuba

2011-01-28T09:04:00.003+01:00

Cuba er under omfattende endringer. Manglende produktivitet og USAs blokade har ført til en statsgjeld som landet ikke tåler. Regjeringen har sagt at dramatiske tiltak må til for å unngå en krise. I slutten av april drar jeg til Cuba for å drøfte hvordan vårt prosjektsamarbeid kan utvikles videre.

LOs faglig solidaritet med cubansk fagbevegelse begynte i 1993 da LO sendte en delegasjon til Cuba. Delegasjonen fikk god kontakt med ledelsen i CTC og i 1996 undertegnet Yngve Hågensen intensjonsavtale om å utvikle et samarbeid.

I tiden som fulgte ble det blant annet gitt støtte til oppussing av CTCs skole utenfor Havanna, avholdt konferanse om internasjonal arbeidslovgivning og etablert et likestillingsprosjekt. Det sistnevnte har resultert i at antallet kvinnelige tillitsvalgte har økt betraktelig.

I 2005 ledet Gerd-Liv Valla en delegasjon til Cuba. Hun var helt åpen om vår uenighet med CTC og cubanske myndigheter på en del viktige områder. Det gjelder for eksempel nødvendigheten av en fri og uavhengig fagbevegelse, sentrale menneskerettighetsspørsmål, deriblant ytringsfrihet og organisasjonsrett, forholdet til ILO og overholdelsen av sentrale ILO-konvensjoner. Samtidig har LO hele tiden gitt sterk støtte til den vekt som legges på helse og utdanning og tatt klar avstand fra USAs blokade.

Nå når Cuba er under endring er det viktig å opprettholde et samarbeid basert på solidaritet, gjensidig respekt og åpenhet. Det kan bidra til at cubanske tillitsvalgte blir bedre rustet til å møte de utfordringer som de kan møte med arbeidsledighet og økte priser på mat og strøm.

Cubas befolkning er blant de mest velutdannede i verden, og har vist oppfinnsomhet, utholdenhet og arbeidsvilje i mange vanskelige situasjoner, blant annet under 50 år med USAs blokade. Jeg tror også de vil klare overgangen landet nå er inne i.

Jeg ser fram til møte med våre cubanske fagforeningskammerater for å drøfte, i samarbeid med CTC, om hvordan LOs prosjektsamarbeid kan utvikles videre i den nye økonomiske virkeligheten Cuba befinner seg i.

Kampen for tariffavtale

2011-01-25T08:04:00.003+01:00

I den senere tid har det vært flere saker der det har hardnet til rundt retten til tariffavtale. Siden 26. november har 19 medlemmer i Handel og Kontor og Fellesforbundet ved Bekken og Strøm AS på Gjøvik vært ute i streik med krav om tariffavtale. Før jul måtte også ansatte ved Rockefeller streike.

Disse konfliktene viser at det ikke er økonomi som får arbeidsgiver til å motsette seg tariffavtale. Det er prinsippet mot tariffavtaler. Dette alene er oppsiktsvekkende når retten til å organisere seg er sikret i Menneskerettsloven, og å inngå tariffavtale er en grunnleggende rettighet.

En tariffavtale er en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver om lønn- og arbeidsvilkår. Det er også en avtale hvor de ansatte får økt medbestemmelse på jobben. Når ansatte blir nektet tariffestede rettigheter som ubekvems tilegg, femte ferieuke, minstelønnsordninger og avtalefestet pensjon (AFP) er det svært alvorlig. Enkelte arbeidsgivere sier de følger samme ordninger som i en tariffavtale, men det har ingen forpliktelser.

Det organiserte arbeidsliv med tariffavtaler har gitt arbeidstakerne muligheten til å kjempe fram felles goder som de fleste i dag tar for gitt. Jeg kan nevne sykelønnsordning, foreldrepermisjon, ferie, pensjoner og kompetanseutvikling. Det er forunderlig å registrere at enkelte arbeidsgivere kjemper med nebb og klør for å hindre at arbeidstakerne tar del i en opparbeidet rettighet som en tariffavtale er.

Bred dekning av tariffavtaler er sentralt i den norske modellen. Samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har gjort oss mer robuste for å stå gjennom finanskrisen. Samtidig som det i Europa kuttes i lønninger, pensjon og offentlig tjenester, har den norske modellen vist seg å gi konkurransekraft. Det burde arbeidsgiverne se som et konkurransefortrinn. Arbeidsgivere bør også bite seg merke i at et godt organisert arbeidsliv fører til færre konflikter.

Kampen for grunnleggende faglige rettigheter vil vi i fagbevegelsen aldri bøye av for. Vår kamp for tariffavtale vil vedvare til Dovre faller.

Forebyggende barn- og ungdomsarbeid

2011-01-17T21:04:00.008+01:00

Frafall fra skole og arbeid debatteres ofte. Innfallsvinklene er mange. Noen mener at den oppvoksende slekt er en lat glasurgenerasjon, andre er mer opptatt av forslag på hvordan de som har havnet utenfor skal tvinges tilbake. Det er få som debatterer hvorfor det er slik. Med økt innsats på forebyggende barne- og ungdomsarbeid er jeg sikker på at vi kunne redusere frafallet betydelig.

Vista Analyse kom i fjor med rapporten ”Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom”, der de anslo at med dagens arbeidsmarked og høye ungdomsledighet, kan andelen marginaliserte ungdom komme opp mot hele 8 prosent for 25-åringer, og befeste seg på dette nivået for 30-åringer. Samme rapport viser at man kan spare store beløp ved å hindre frafall fra arbeidslivet. Tidlig tiltak som fører til at 100 unge kommer i arbeid, isteden for uføretrygd, vil gi samfunnet en gevinst på 40 millioner kroner per år.

LO er opptatt av at barn og unge skal sikres gode oppvekstvilkår og få muligheten til å utvikle sine evner og potensialer. Derfor er forebyggende arbeid viktig for å gi muligheter og dermed hindre at barn og unge havner på skråplanet, faller ut av skolen, ender som sosialklienter og uførepensjonister. Tidlig tiltak gjennom forebyggende barne- og ungdomsarbeidet er da et sentralt innfallspunkt.

En av de største utfordringene er den svært ulike praksisen rundt i kommunene, for eksempel innen skoleverk, barnevern, psykisk helsevern eller liknende. En annen utfordring er hvordan man kan styrke samarbeidet mellom de ulike etatene. I 2009 avga LO høringsuttalelse om NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt, om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.

LOs arbeid med forebyggende barn- og ungdomsarbeid ble i januar fulgt opp med en dialogkonferanse. Vi hadde invitert deltakere fra ulike hold med det til felles at vi er opptatt av barn og unges livssituasjon. Barneombudet, forskere, interesseorganisasjoner og andre fagfolk var samlet til idemyldring, der utgangspunktet var LO Kongressens vedtak om at forebyggende barne- og ungdomsarbeid må lovfestes som del av et offentlig ansvar.

Det kom fram mange interessante innspill. Blant annet ble det utrykt skepsis til en generell lovfesting av det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, da en slik lov kan risikere og ikke bli tilstrekkelig forpliktende. Samtidig ble det fra flere hold lagt vekt på at lovfesting kan være en vei å gå på bestemte områder, som fritidsklubber, oppsøkende virksomhet og skolen. Videre kom det fram mange erfaringer om hvordan forebygging kan foregå i praksis, hva som har effekt. Dette kan ha stor nytte i LOs videre arbeid med denne problemstillingen.

Arbeid og fattigdom

2011-01-04T08:11:00.001+01:00

Vi har nettopp lagt jula bak oss. De fleste av oss har kost oss. Men ikke alle. Det finnes dessverre mange fattige i Norge som ikke har råd til å feire en normal jul med gaver til familie og venner og med mye god mat. Dette er selvsagt spesielt ille for familier med barn.

Fattigdomsgrensa i Norge er for en husholdning 196.000 kroner i året (2008). Enkelte arbeidstakere som arbeider ufrivillig deltid kan illustrere dette. Mange av dem er avhengig av å jakte på mer arbeid, for å få endene til å møtes. Dette fører til stor usikkerhet for den enkelte, gjennom uforutsigbar arbeidstid og uforutsigbare utbetalinger. For eksempel vil en alenemor som jobber ufrivillig deltid aldri kunne planlegge sin fritid. Hun vil ikke vite verken når hun skal jobbe, hvor mye hun skal jobbe, eller hvor stor lønningen blir. Det betyr at hun aldri helt kan vite om hun har råd til å betale neste månedens regninger.

Dermed blir gjerne mindre nødvendige utgifter som for eksempel under julefeiringen nedprioritert. Det å kjøpe julegaver til familie og venner kan bli en uoverkommelig ekstrautgift. Slik er hverdagen for en rekke mennesker i Norge, og viser viktigheten av å ha et anstendig arbeidsliv der heltid blir en rettighet.

Arbeid er det aller viktigste våpenet mot fattigdom. Det gir inntekt til den enkelte, skatteinntekter til velferd, og er nøkkelen til inkludering av minoriteter. Forskning viser at 3 av 4 fattige husholdninger har inntekt av arbeid. Og at 6 av 10 fattige barn har minst en foresatt som har arbeidstilknytning. Det betyr at en stor andel av de fattige har tilknytning til arbeidslivet, men at tilknytningen ikke er sterk nok til å få dem ut av fattigdom.

I tillegg til arbeid må vi bekjempe fattigdom med en bred velferdspolitikk som sikrer inntekt til de som i korter eller lengre perioder står utenfor arbeidslivet. Som ett av flere tiltak må vi få en heving av de laveste sosialhjelpsatsene til nasjonale minstenormer ut fra SIFOs satser.

Julehandel og åpningstider

2010-12-14T07:43:00.000+01:00

Julehandelen er i høysesong. Pengene flyter og de ansatte fyller opp butikkhyller og slår inn nye beløp på kassene til svimlende summer. HSH spår en fortsatt vekst i julehandelen på fem prosent sammenlignet med fjoråret.

Førjulstiden er hektisk for oss alle. Mange velger å handle på kveldstid og å benytte seg av at en del butikker holder åpent på søndager og seint på kvelden før jul. Er det virkelig behov for dette? Blir vi lykkeligere av å kunne shoppe vilt seint på kvelden eller på søndager? Trenger vi virkelig ingen rolige pusterom lenger?

Hva så med alle de som jobber i de bransjene som velger å utvide åpningstiden før jul? Vi i LO er opptatt av at den enkelte arbeidstaker skal ha mulighet til å kombinere arbeid og familieliv. Søndagen som kollektiv fridag har en selvstendig verdi for vårt samfunn og vi vil at myndighetene bruker de muligheter de har for å regulere søndagshandelen.

Så.. vil jeg julehandelen til livs? Nei, ikke i utgangspunktet. Det som er viktig er å minne om at alle endringer i arbeidstid, bruk av overtid og bruk av midlertidige tilsatte skal drøftes med de tillitsvalgte på arbeidsplassen. Dette er hjemlet i Arbeidsmiljølovens kapittel 10 og i Helligdagsfredloven. I tillegg har overenskomstene egne bestemmelser om arbeidstid. Forutsigbarhet og medbestemmelse er altså nøkkelord, også når det gjelder arbeidstid i julestria.

For oss er det viktig at også de ansatte i varehandelen skal ha mulighet til å planlegge sin fritid og forberede seg til julen. Dette er en gruppe arbeidstakere som må ta støyten for at mange av oss ønsker å handle til alle døgnets tider. Jeg er opptatt av at disse arbeidstakerne også skal ha beskyttelse. Det er nemlig ingen grunn til å tro at markedet som sådan eller eierkreftene bak varehandelen tar slike hensyn i sin iver etter økt profitt. Markedet er som kjent en god tjener, men en elendig herre.

God jul!

Useriøst av NHO

2010-12-13T13:38:00.004+01:00

I dag er NHO nok en gang ute i media med sine påstander om at et flertall i befolkningen vil ha konkurranseutsetting av offentlige tjenester. De viser til en undersøkelse fra Perduco, som de selv har bestilt. Hovedspørsmålet som stilles er skreddersydd for å få høyest mulig oppslutning om konkurranseutsetting, og mildt sagt ledende. Utspillet føyer seg inn i rekken av lite dokumenterte påstander fra NHO Service.

Tidligere i høst stilte Perduco et tilsvarende spørsmål for NHO til landets kommunepolitikere. Også den gang var spørsmålet stilt så vidt at selv hardnakkede privatiseringskritikere kunne bli talt i ”feil” kategori.

Landsforeningen som representerer 1.260 virksomheter, 53.000 årsverk og 35 milliarder kroner i årlig omsetning driver en organisert kampanje for å få sine medlemsvirksomheter til å overta deler av offentlig sektor. KS og flere rådmenn har tilbakevist regnestykkene fra NHO Service. Fagforbundet har utarbeidet motrapporten Tenk på et tall.

Det finnes nok av dokumentasjon på at konkurranseutsetting og privatisering gir dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. Det er vel så godt dokumentert at det er de ansatte som betaler eiernes overskudd gjennom vesentlig svakere pensjons- og arbeidsvilkår.

NHO Service er bukken som passer havresekken – det er eierne i deres medlemsbedrifter som står klare til å melke den kommunale servicesektoren for penger. Derfor er det også i deres interesse å framstille konkurranseutsetting som pengebesparende for kommunene. Det er det ikke grunnlag for.

Det er ingen tvil om at vi vil se en økt kamp om velferden i tiden som kommer. Hvilken partier som vil få oppslutning under Kommune- og fylkestingsvalget 2011 vil være avgjørende for velferdsstatens fremtid. Derfor er det all grunn til full mobilisering inn mot 12. september fra en samlet fagbevegelse.

Les også blogginnlegget: Arbeidstakere på anbud

Julebord

2010-11-23T07:11:00.000+01:00

Det er kun en måned igjen til jul og restaurantene fylles opp med feststemte mennesker som skal på julebord. Julebordet har lange tradisjoner på de fleste norske arbeidsplasser. Det er en kveld der man skal hygge seg sammen med sine kollegaer. God mat og drikke hører naturlig til i en slik sammenheng. Julebordet skal være sosialt og for mange er det årets happening i jobben.

Jeg vil på ingen måte være en moralist, men det er åpenbart at norske julebordtradisjoner med mye fokus på alkohol gjør at en del velger å styre unna. Man trenger verken være avholdsmenneske eller spesielt religiøs for å droppe julebordet. Mange opplever fri flyt av alkohol som utrivelig.

Det er fullt mulig å planlegge årets julebord som en sosial kveld uten at alkoholen står i sentrum. Dette kan gjøres ved å begrense tiden med tilgang til alkohol. Det går også an å finne på noe gøy som ikke inkluderer drikking før man går til bords. Det handler også om å unngå fri flyt og at noen tar ansvar for å si stopp hvis noen har fått for mye å drikke.

De fleste av oss har et greit og ufarlig forhold til alkohol. Utfordringen er at enkelte kan bli presset til å delta, som ikke burde. Noen har problemer med alkohol, og vil selvsagt ikke droppe denne anledningen til å drikke. Andre, som ikke ønsker å drikke kan oppleve julebord med for mye alkohol som en ekskluderende arena.

Men: 10 – 15 prosent av oss har et risikofylt drikkemønster. Det finnes effektive metoder for å hjelpe, men de blir sjelden brukt fordi det er tabubelagt.

Derfor er det viktig at en arbeidsplass har en bevisst ruskultur. Det er ikke avholds som er alternativet, men at man har et gjennomtenkt forhold, særlig til gråsonene mellom arbeid og fritid, slik som julebordet.

Ledere og tillitsvalgte bør derfor ta ansvar. Sørg for at alle får god mat og drikke, og at alle får en hyggelig kveld. For det viktigste er å ha et sosialt julebord som oppleves som vellykket av alle.

Lykke til med julebordet!

Menn - ta avstand fra vold mot kvinner!

2010-11-13T22:09:00.003+01:00

Hver fjerde kvinne i Norge har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold fra sine, ektemenn, samboere eller kjærester. Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har opplevd voldtekt.

På grunn av menns vold er over 1000 kvinner i Norge på flukt. De lever på hemmelige adresser. Kvinner har i hovedsak har satt problemet på dagsorden, og de har lagt ned et stort arbeid i å etablere hjelpetilbud for kvinner som er utsatt for vold. De har også møtt betydelig motstand i dette arbeidet.

Vold betyr makt. Noen opplever at kravet til gutter og menn er at vi skal ha kontroll med situasjonen. Vi skal beskytte – og ta vare på familie og hjem. Vi skal ordne opp hvis noen truer våre nærmeste.

Det er gjengs oppfatning blant menn at man ikke slår kvinner og de som er "mindre enn oss". De fleste av oss slår ikke i det hele tatt. Overgrep og vold mot barn og kvinner er altså et brudd på vår kultur. Likevel er menn generelt tause i debatten. Hvorfor?

Føler vi ikke samme ansvar for den volden som skjer i hjemmet, som for den volden som vi ser og opplever i det offentlige rom? Hvorfor hører vi ikke like mye fra alminnelige menn om denne volden, som vi gjør når ungdomsgjenger opptrer truende på bussen en sein lørdagskveld?

Kan det være at vi lettere lar oss engasjere i den volden som ikke angår oss personlig? At når volden får kjønn, og når det kjønnet er vårt, så føler vi avmakt fordi det krever mer av oss, enn den volden som handler om de andre?

Erfaringer med gode arbeidsforhold, demokrati og konfliktløsning på jobben kan bidra til å redusere sjansen for vold i privatlivet. Det man lærer i arbeidslivet tar man med seg på andre arenaer i livet.

Positive erfaringer og signaler fra et arbeidsfellesskap kan være med å påvirke voldelige menn til å endre adferd. En likestillingspolitikk for menn som også betyr hjelp til bedre konfliktløsning, og en generell innsats mot vold i arbeidslivet, vil derfor kunne redusere både voldens omfang, og sjansen for gjentakelse vesentlig.

Derfor ønsker LO å bidra til økt fokus på menns vold mot kvinner. Holdningene må endres slik at menn klart og tydelig tar avstand fra all vold mot kvinner.

Vi må komme dit hen at det faller naturlig for menn i alle aldre og i alle samfunnslag å si klart og tydelig i fra til sine mannlige venner og kollegaer at vold mot kvinner er fullstendig uakseptabelt uansett. Og hvis vi observerer vold skal vi ikke nøle med å ta affære i form av å varsle om det til rette myndighet slik at voldsutøvelsen får følger for den det gjelder. Først da kan vi menn se alle kvinner i øynene og si at ”jeg er på din side. Vold er uakseptabelt”. Så lenge vi tier, ja da samtykker vi også.

Les mer om mannfolk som tar avstand fra vold mot kvinner på kampanjesidene Hvitt bånd.

Festen er over, bare kake igjen

2010-11-08T07:16:00.003+01:00

I forkant av sommerjobbsesongen i år hevet NHO-direktør John G. Bernander pekefingeren overfor ungdommen, med beskjed om at «pliktene og ytelsen skal komme før man høster fruktene i et arbeidsforhold» (DN. 2. juli). Det er det lett å være enig i. Dessverre opplever mange ungdommer at fruktene uteblir selv om de er både pliktoppfyllende og yter mye.

Hvert år reiser LOs sommerpatrulje rundt og avdekker til dels grove brudd. Mange av dem handler om at ungdommene ikke får den lønna de har krav på. Andre ganger finner patruljen brudd på sikkerhetsforskrifter eller andre ulovlige forhold. Mange steder skremmes ungdommene til å holde kjeft, og tør verken å ta opp kritikkverdige forhold med kolleger eller fagforeningene i frykt for at de skal miste jobben eller ikke få utbetalt lønna de har tjent opp.

Undersøkelser viser at ungdom under 25 år har 50 prosent større sjanse for å bli utsatt for arbeidsulykker, og at skadefrekvensen blant unge er økende. Som følge av dette skjer det hvert år flere dødsulykker. I følge Arbeidstilsynet skyldes dette først og fremst unges manglende erfaring, dårlig opplæring og lite fokus på sikkerhet. Norske undersøkelser har vist at ungdom har tyngre jobber enn gjennomsnitts arbeidstakeren. Det er derfor ikke uvanlig at ungdom har hardt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger. Arbeidet utføres også i sterk støy og ved både høye og lave temperaturer. Generasjonen som stemples som lat er altså den som i størst grad utfører de tyngste oppgavene.

Ungdom er en mer sårbar gruppe på arbeidsmarkedet enn andre arbeidstakere. De har ofte svakere kunnskap om rettigheter og plikter. De er ofte i løse ansettelsesforhold. Derfor finner vi også mange brudd på lover, forskrifter og avtaler. Nå er vi vitne til at ungdoms stilling i det ordinære arbeidsmarkedet utfordres. Økt bruk av midlertidige tilsettinger og bemanningsbyråer svekker unge arbeidstakeres forhandlingsstyrke.

Derfor blir det absurd når det på nytt ropes varsku om «glasurgenerasjonen», «Generasjon Meg» eller «divagenerasjonen», som i Dagbladets Magasinet sist lørdag. Realiteten er at dagens ungdom stilles overfor harde krav i et usikkert arbeidsmarked. Der deres foreldre kunne etablere seg i et regulert boligmarked med billige husbanklån, møter dagens ungdom et knalltøft boligmarked. Mens foreldregenerasjonen nyter godt av gårsdagens pensjonssystem må dagens ungdom planlegge en yrkeskarriere som rekker helt fram til de runder 70. Dagens godt voksne generasjon har spist både frokost, lunsj, middag og dessert. Da hjelper det lite for dagens ungdom at glasuren er igjen til dem.

At flere næringslivsledere kaster seg på og mener at ungdommen er late og krever for mye når de kommer ut i arbeidslivet kan bare tolkes i en retning. Og det er at de mener at ungdom bør ta til takke med dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Dette er ikke bare nedlatende ovenfor fremtidens arbeidstakere, men feil medisin for hvordan ungdom bør bli tatt i mot som arbeidstakere.

I samme åndedrag som de omtaler glasurgenerasjonen er det mange som benytter muligheten til å fortelle oss om behovet for et mer fleksibelt arbeidsliv, med økt adgang for bruk av midlertidige ansettelser. Dette skal visst nok være en vidundermedisin, sammen med dårlige lønns- og arbeidsvilkår generelt, for å sikre ungdom innpass i arbeidslivet.

Det er ingenting som tyder på at de har rett. Spania har i dag Europas største ungdomsledighet med over 40 prosent under 25 år uten arbeid. Spania valgte denne medisinen med større adgang til midlertidige ansettelser. Se hvor dette har ført ungdommen i landet! Dårligere lønns- og arbeidsvilkår er ikke veien ut av finanskrisen.

I Norge har vi så langt valgt en annen strategi: Målrettede tiltak, en egen ungdomsgaranti og en særlig innsats for å opprettholde sysselsettingen gjennom finanskrisen har sikret en lav ledighet blant ungdom på om lag ni prosent, mot for eksempel Sveriges 29. Dette er en strategi å bygge videre på. Å svekke ungdoms stilling på arbeidsmarkedet er feil vei å gå.

Midlertidige ansettelser er i dag forbudt, med unntak av for sesong- og prosjektarbeid. Reglene omgås imidlertid ofte, og svært mange ungdommer opplever av den grunn en utrygg arbeidssituasjon.

En av de største utfordringene i så måte er den voksende bemanningsbransjen, der de ansatte står vesentlig svakere enn dem som er ansatt direkte i bedriftene. Vikarbyråansatte opplever svak forutsigbarhet for når de har en jobb å gå til. De kan plutselig kalles inn eller sendes hjem. Og om de stiller krav eller organiserer seg opplever de ofte at oppdragsgiveren plutselig ikke har behov for dem lenger.

Målet må være at unge får en best mulig start på voksenlivet. Da må vi iverksette tiltak som hindrer frafall fra videregående skole, som hundrer at de mister verdifull kompetanse og som sikrer mulighetene for et godt og trygt fotfeste i arbeidslivet.

Tilgangen til læreplasser er spesielt viktig i kampen mot ungdomsledigheten. Mange står fremdeles hver høst uten læreplass og mister den beste yrkesfaglige utdanningsmuligheten vi kan tilby. Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor må ta et større ansvar. Spesielt offentlig sektor må skjerpe seg. Liten tilgang til læreplasser i offentlig sektor medfører at kun 30 prosent av alle tilgjengelig læreplasser tilfeller jenter.

Voksne generasjoner har gjennom alle tider tatt til orde for at ungdom må skjerpe seg. Det er de som bruker begrepet «glasurgenerasjonen», og som sier at når de var unge var alt så mye bedre.

Ungdom er generasjonen som endrer seg. De setter normer og tradisjoner på prøve. Fordi ungdom har en rolle i samfunnet som er annerledes og som kanskje bryter med den voksne generasjonen betyr ikke dette at de verken kan eller skal piskes på plass. La ungdom få være ungdom og la voksne arbeidsgivere ta sitt lovpålagte arbeidsgiveransvar.

Kronikken er skrevet med bakgrunn i Dagbladet Magasinet repotasje om Generasjon Meg, i samarbeid med: Eskil Pedersen, leder i Arbeidernes Ungdomsfylking, Olav Magnus Linge, leder i Sosialistisk Ungdom, og Johannes Rindal, leder i Senterungdommen.

Vi er alle en del av velferdssamfunnet

2010-11-03T06:46:00.000+01:00

Høyresiden i Sverige klarte å så tvil om innholdet og betydningen av den nordiske velferdsmodellen. De pekte på de utfordringene som alle samfunn sliter med og la skylden på velferdsstaten. Det paradoksale er at dette vinner høyresiden valg på. Høyresiden har etablert begrepet utenforskapet og bruker det aktivt i samfunnsdebatten, også i Norge. Med dette så mener de at velferdsstaten ikke klarer å ta vare på enkeltmenneskene. Det er de som faller utenfor skole, arbeid og andre viktige samfunnsinstitusjoner høyresiden sikter til.

Utenforskapet er derimot langt fra en riktig og god beskrivelse av hva som faktisk skjer. Det er snarere en skummel tilnærming til hvordan samfunnet skal organiseres. Poenget er at du i en velferdsstat ikke faller utenfor men at du fanges opp. Når du blir arbeidsledig så har velferdsstaten et sikkerhetsnett gjennom arbeidsledighetstrygd. Når du blir for syk til å arbeide har velferdsstaten et sikkerhetsnett gjennom uføretrygd. Velferdsstaten bidrar til at alle gjennom forskjellige virkemidler hele tiden er en del av samfunnet. Ikke utenfor slik høyresiden vil ha det til.

Men er det en god strategi å så tvil om og enda verre faktisk svekke velferdsstaten? Vi har i etterdønningene av finanskrisen opplevd økt fokus på den nordiske velferdsmodellen. Flere og flere ser til oss og hvordan vi organiserer samfunn og arbeidsliv. Til og med det internasjonale pengefondet og OECD har oppdaget oss. Årsaken til dette er nettopp velferdsstaten med sin balanse mellom arbeid og familieliv, samarbeid mellom partene i arbeidslivet og sikkerhetsnett som fanger opp enkeltmennesket. God konkurranseevne, høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er noen av effektene vi kan skilte med.

Vi er alle enige om at vi har utfordringer knyttet til å sikre alle utdanning, arbeid og en inntekt å leve av. Å ikke ønske en velferdsstat med sikkerhetsnett som for eksempel sykelønn og arbeidsledighet er en ærlig sak. Det virkelige utenforskapet vil vi få når høyresiden har fått gjennomslag for sin politikk. Uten sikkerhetsnett vil veien til fattigdom og marginalisering være svært kort. Både samfunnet og enkeltmennesket vil tape.

Det vi trenger er ikke kutt i velferd. Vi trenger gode tiltak og strategier for å sikre at unge fullfører utdanning, at det skapes nye arbeidsplasser og at arbeidslivet er inkluderende. Dette kommer i tillegg til velferdsstaten og ikke i stede for.

Trygghet i arbeidslivet

2010-11-02T07:11:00.000+01:00

Det vakte stor oppmerksomhet tidligere i høst da en NRK-ansatt sa opp jobben på direkten, i protest mot arbeidsforholdene for de midlertidig ansatte i mediebedriften. Jeg kjenner ikke til forholdene i NRK, men hun ga uttrykk for en frustrasjon som er vanlig blant midlertidig ansatte: Manglende trygghet for arbeid og inntekt, følelsen av å være en del av B-laget, usikkerhet om framtida og manglende mulighet til å kjøpe bolig og stifte familie. Det er særlig kvinner og ungdom som rammes, og spesielt utbredt innen personlig tjenesteyting, helse- og sosialsektoren, undervisning og hotell- og restaurant.

LO har i alle år kjempet for at arbeidstakerne skal ha rett til en trygg tilværelse i fast stilling. Vi har kommet ganske langt. Dessverre presser arbeidsgiverne og høyresiden på for å reversere det vi har fått til. De mener det er greit at arbeidstakerne betaler med usikkerhet for den økte fleksibiliteten arbeidsgiverne ønsker.

Det finnes to typer midlertidighet i arbeidslivet. Det ene dreier seg om arbeidsgivere som ansetter folk for en kortere eller lengre periode, uten sikkerhet for fast stilling. Dette er forbudt så lenge det ikke dreier seg om sesongarbeid eller prosjekter av midlertidig karakter, men omgås av mange virksomheter.

Den andre typen dreier seg om bemanningsbyråer som leier ut ansatte. LO setter et stort spørsmålstegn ved måten byråene praktiserer stillingsvernet på, for eksempel ved at de ansatte kun skal stille på jobb når innleiebedriftene har behov for dem. LO vil jobbe målrettet for at bemanningsbyråene skal ta ansvar for sine ansatte på linje med andre virksomheter.

Min erfaring med unge arbeidstakere er at de ønsker økt trygghet rundt sine arbeidsforhold. Mange unge arbeidstakere opplever det motsatte når de møter arbeidslivet gjennom ett bemanningsbyrå. Derfor ønsker LO strengere regler for inn- og utleie. Vi mener det må reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår.

Felles student- og ungdomsarbeid

2010-10-23T07:19:00.008+02:00

I helgen har jeg vært på LOs ungdomskonferanse i Nord-Norge og Industri Energis nasjonale ungdomskonferanse. Tilsammen har jeg møtt ca 300 unge engasjerte medlemmer og tillitsvalgte.

Mitt hovedbudskap har vært at vi står overfor et ideologisk veiskille og det er behov for at vi som er fagorganisert tar en samlet kamp mot markedskreftene og de som vil svekke våre faglige rettigheter.

Student- og ungdomsarbeidet er en av de viktigste oppgavene fagbevegelsen arbeider med. Skal fagbevegelsen ha samme betydning i fremtiden må vi lykkes med rekruttering og få aktive unge medlemmer.

Og det ses lyst ut. Aldri før har LOs forbund hatt flere unge medlemmer enn nå. Vi organiserer 114 000 medlemmer under 30 år. Dette gjør oss til landets største og viktigste fagorganisasjon for ungdom. Men fremdeles er det mange som står utenfor vår bevegelse. Vi må styrke vår innsats for å nå ut til enda flere potensielle medlemmer.

For å lykkes er det helt avgjørende at vi sammen enes om de store oppgavene. LOs sentrale ungdomsutvalg har derfor vedtatt en handlingsplanen for student- og ungdom 2010 – 2013. Planen inneholder mange viktige tiltak som vi sammen skal arbeide om mot neste kongress.

Som en konkret oppfølgning har LOs sentrale ungdomsutvalg vedtatt fire fellesaktiviteter for LO og forbunda i 2011. Disse er en felles rekrutteringskampanje, LOs sommerpatrulje, studiestartsaksjoner og kommune- og fylkestingsvalgkamp.

Fra og med nå er det viktig at vi alle bidrar til å forankre planer og tiltak i egne organisasjoner. For det er når fagbevegelsen går samlet at vi løser de store og viktige oppgavene i samfunnet.

Arbeidstakere på anbud

2010-10-12T07:14:00.000+02:00

Privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester brer om seg i kommuner der høyresida sitter med makta. Nylig vedtok kommunestyret i Fredrikstad å spare fem millioner kroner årlig fra 2012 på å konkurranseutsette to sykehjem, uten at det finnes beregninger som viser hvordan pengene skal spares inn. I Oslo har byrådet lagt fram et budsjettforslag som innebærer storstilt privatisering. Kommersielle aktører, mange av dem med store internasjonale eiere hjemmehørende i skatteparadiser, står klare til å skape overskudd for sine eiere. Du kan lese mer om disse aktørene i heftet ”Private sugerør i fellesskapets kasser”.

Økte overskudd innebærer nødvendigvis å velte kostnader over på andre. Siden omsorgssektoren er en arbeidsintensiv sektor ligger innsparingsmulighetene i at færre ansatte springer fortere, og/eller at de ansatte får svekket sine ytelser. Ansatte på kommunale sykehjem har ofte lav lønn, men ett av få goder de har er en brukbar pensjonsjordning. Når et Oslo-sykehjem med 50 millioner i lønnsutgifter privatiseres, kan de nye eierne spare inntil sju millioner i pensjonskostnader. Pengene tas direkte fra de ansattes alderdom.

Noen vil innvende at man kan spare penger på å gjøre ting på en lurere måte. Det er til en viss grad riktig, og fordi de ansatte selv for lengst har sett at mye kan løses på en enklere og bedre måte, tok fagbevegelsen initiativet til Kvalitetskommuneprogrammet. 138 kommuner har siden 2007 deltatt i et eget program der kommunene, staten og de ansatte samarbeider om å styrke tilbudet til innbyggerne. Det har mange steder gitt gode resultater. Programmet avsluttes formelt i år, men LO vil arbeide for at lærdommene trekkes videre i norske kommuner. Slik kan innbyggerne få et bedre tilbud, og de ansatte få en bedre arbeidshverdag, uten at kommersielle aktører får sugerør ned i fellesskapets kasser.

Samråd om arbeid

2010-10-11T17:04:00.005+02:00

Arbeid til alle er LOs viktigste sak. Derfor inviterte vi nylig ungdomsorganisasjonene til partiene på Stortinget til samråd om arbeid. Temaene som ble diskutert var tiltak for å bekjempe ungdomsledighet, egenskapene ved norsk arbeidsliv, og forslag til nye innsatsområder for å skape næringsutvikling og framtidas arbeidsplasser.

På samrådet deltok KrFU, Senterungdommen, SU og AUF. Unge Høyre og Unge Venstre meldte forfall. FpU ga i sin tilbakemelding at de ikke ønsket å delta på møter med fagbevegelsen. De som stilte var godt forbredt som førte til gode og konstruktive diskusjoner. Fra mitt ståsted vil jeg oppsummere rådslaget helt kort med følgende kommentarer.

De viktigste tiltakene for å bekjempe ungdomsledigheten ligger i behovet for å videreføre en god økonomisk politikk og bygge videre på den norske modellen. Det er viktig å ha en aktiv arbeidsmarkedspolitikk med særlig prioritering av unge. Videre er det behov for et krafttak mot frafall i videregående opplæring, der tidlig tiltak allerede fra barnehage bør vektlegges.

Den viktigste egenskapen ved norsk arbeidsliv og økonomisk politikk er høy organisasjonsgrad. Det er en forutsetning for medvirkning og rettferdig lønnsdannelse. Videre må det også i framtiden holdes sterk fokus på sysselsetting og holde arbeidsledigheten på et lavest mulig nivå.

Til det siste diskusjonsområdet om hva som er viktig for å skape næringsliv og arbeidsplasser for framtida, er det særlig viktig å ha fokus på industrien. Vi trenger et næringsliv som er nyskapende og konkurransedyktige, og som tar hensyn til klimaproblemene. Mulighetene ligger i de enorme naturressursene som Norge har. Dette krever stor vilje og satsing fra myndighetene for å dreie kompetansen innen olje og gass over til en storsatsing innen fornybar energi som bør bli Norges framtidige ”gull”. Klarer vi det bør vi være optimistiske for framtida.

Les også FriFagbevegelse: Nyttig samråd med de unge

Still krav til etisk handel

2010-10-09T14:30:00.004+02:00

Opprør fra underbetalte kvinner blir slått ned med vold, gruvearbeidere som må gamble med livet fordi arbeidsgiver ikke tilbyr verneutstyr, barn som blir frarøvet sin framtid fordi de tvinges ut på plantasjen for å arbeide isteden for å gå på skole. Dette er noe av det arbeidslivet som norske virksomheter støtter opp under ved og ikke stille krav til etisk handel.

Når kapitalkreftene utnytter arbeidskraften uten å ta hensyn til menneskerettigheter, gode arbeidsvilkår, et godt arbeidsmiljø og et likestilt arbeidsliv er det behov for at virksomhetene tar samfunnsansvar og stiller egne krav til etisk handel. Det er behov for en annen og større dimensjon i verdikjeden - hvor menneskene kommer i fokus. Hvem produserer disse varene? Er det en bærekraftig produksjonsprosess? Er spørsmål som det må bli naturlig å stille, framfor hvem som har billigste pris.

Dette må gjelde både virksomheter i offentlig og privat sektor når de inngår innkjøpskontrakter. De bør forsikre seg om at deres varer er produsert der det er forsvarlige arbeidsforhold, ivaretas arbeidstakerrettigheter og et forsvarlig arbeidsmiljø.

Særlig offentlig sektor må få fortgang i sitt arbeid med etisk handel. Offentlig sektor har et stort ansvar og bør være i front i arbeidet for innkjøpsrutiner som setter etiske krav. Nylig kom veilederen ”Etiske krav i offentlige anskaffelser” som kan være til god hjelp.

LOs over hundre års erfaring har vist oss at fagorganisering gir resultater. Vi vet at fagorganisering er den beste måten for å få bedre lønns- og arbeidsvilkår. At fagbevegelsen kan operere fritt uten hindringer eller represalier av noen art er derfor viktig i kampen for et anstendig arbeidsliv. Dette må alle norske bedrifter som etablerer seg ute være klar over.

LO var med og startet Initiativ for etisk handel (IEH), som i år markerer sitt 10 års jubileum. IEH er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel, som samarbeider med offentlige myndigheter, faginstanser, fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjoner, humanitære organisasjoner og bedrifter.

Du kan lese mer i LOs nye temahefte om etisk handel.

Ungdomsledighet i de nordiske landene

2010-10-05T16:02:00.006+02:00

Ungdomsledigheten stiger i alle de nordiske landene. Sverige ligger på topp med 29 prosent. I en ny rapport fra Nordisk Ministerråd sammenlignes tiltak mot ungdomsledighet.

Rapporten presenteres i forbindelse med en nordisk konferanse om ungdomsledighet i København 8. oktober.

Last ned rapporten.

Les tidligere blogg om Ungdomskrise i Europa og Styrk ungdomsgarantien.
.

Samarbeid i tjenesteytende sektor

2010-09-27T15:26:00.003+02:00

I den tradisjonelle industrien har plattformen “samarbeid” vært en av de største byggeklossene. Dette er mekanismer som er bygget opp over tid og som det også er verd å ta med seg inn i fremtiden for tjenesteytende sektor.

Samarbeid har fra tidenes morgen vært en av nøkkelelementene for suksess, det bør derfor være opplagt at dette også vil virke for tjenesteytende sektor. Men, igjen er det de enkle tingene som faller oss mennesker vanskeligst.

For å ha ett godt arbeidsliv som utvikler trygge, gode og lønnsomme arbeidsplasser i servicenæringen må vi satse på det vi veit fungerer. Åpne prosesser, deltagelse, samarbeid, nettverk og rolleforståelse. Dette er noen av elementene vi legger i det som kalles den nordiske eller kanskje nå mer den ”Norske Modellen”.

Tjenesteytende sektor trenger denne måten å tenke på, samarbeid får man gjennom forpliktende ordninger og avtaler. I praksis vil dette si at en høy grad av organisering i arbeidslivet sammen med arbeidslivets avtaler vil legge grunnlaget for den Norske modellen.

Da ligger vektøyet på plass, da kan man starte arbeidet med utvikling, innovasjon, solide og trygge arbeidsplasser hvor gjensidig respekt og fokus på løsninger står i fokus i økonomisk friske bedrifter.

Poenget er at vi behøver ikke bruke så lang tid som er brukt i tradisjonell industri, hjulet behøver vi ikke finne opp på nytt, det kan utmerket tilpasses og vi vil få en god norsk modell tilpasset den tjenesteytende sektor.

Private sugerør i fellesskapets kasser

2010-09-26T12:37:00.003+02:00

Privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor skjer stadig på nye områder. I anbudskonkurranser taper det offentlige mot kommersielle aktører innen bl.a. barnevern, barnehager og sykehjem. Når personalkostnader er den avgjort største utgiften, er det ingen tvil om hvem som blir taperne.

I det nye heftet Private sugerør i fellesskapets kasser, blir det beskrevet på en god måte om hva som skjer og hvem de kommersielle aktørene er. Dette heftet bør være obligatorisk lesing for alle tillitsvalgte i fag- og arbeiderbevegelsen. Tross alt er dette ingen naturlov, utviklingen kan stoppes effektivt med politiske vedtak.

Et kunnskapsbasert reiseliv

2010-09-26T11:53:00.004+02:00

Den nye rapporten Et kunnskapsbasert reiseliv er en vekker for næringen, ifølge NHOs reiselivsråd. Rapporten beskriver hvordan næringen selv skal bli mer lønnsomme, innovative og konkurransedyktige, uten å skylde på myndighetene.

Den nye rapporten inngår som et delprosjekt i det nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge som LO er en del av.

Reiselivsnæringen er en av satsningsområdene i regjeringserklæringen Soria Moria 2 og kunnskap er viet stor oppmerksomhet i regjeringens reiselivsstrategi, Verdigfulle opplevelser.

Anstendig arbeid i Afrika

2010-09-23T11:58:00.002+02:00

Denne uken har jeg tilbrakt med noen av våre fagforeningskammerater i Afrika. Målet med besøket var å dele erfaringer og legge felles strategier for et mer anstendig arbeidsliv sammen med våre partnere.

De forteller om et arbeidsliv uten finanskrise som vi kjenner det i Norge, for i Afrika har de opplevd en serie av sammenhengende kriser; kolonistyre og imperialisme, vanstyre og ikke minst nyliberal økonomisk politikk påkrev av de internasjonale finansinstitusjonene. I tillegg har finanskrisen satt positiv økonomisk vekst de siste 10 årene tilbake.

Som en del av LOs solidaritetsarbeid, har vi et eget program om anstendig arbeid, basert på ILOs fire pilarer: Sysselsetting, sosial sikkerhet, faglige rettigheter og sosial dialog. Programmet ble åpnet ved en LO-konferanse i Nairobi 21.-23. september, av regjering, COTU-Kenya, den norske ambassaden og LO. I min åpningstale la jeg vekt på viktigheten av et anstendig arbeidsliv og ILOs kjernekonvensjoner. Åpningen fikk stor mediaoppmerksomhet, med sju TV-team, flere radiostasjoner og aviser tilstede.

Deltakere kommer fra våre faglige samarbeidspartnere i Mosambik, Malawi, Tanzania, Zanzibar, Swaziland, Uganda, Zambia, Zimbabwe og vertslandet, Kenya. I tillegg er det representanter fra de regionale samorganisasjonene for Sørlige Afrika (SATUCC) og Østlige Afrika (EATUC).

Selve konferansen tar utgangspunkt i LO/ILO-publikasjonen ”Kildehåndbok i økonomisk forståelse for afrikansk fagbevegelse”, som ble lansert på LOs afrikanske partnerkonferanse i 2008. Publikasjonen er en viktig del av konferansen og et konkret verktøy for å gi forståelse av økonomi, til bruk i strategiutvikling og politisk deltagelse.

Afrika er verdens nest største kontinent og er rik på naturressurser som olje og gass, gull, diamanter, jern med mer. De har en fantastisk natur med fjell som Kilimanjaro og strender som andre bare kan drømme om. Selv om forutsetningene er gode øker forskjellene både mellom de rike delene av verden og Afrikas fattigste, og mellom rike og fattige i Afrika. Veksten på det afrikanske kontinentet gir ikke ønsket utvikling om å gjøre de enorme ressursene om til velferd, gjennom sosial dialog og sysselsetting.

Den største utfordringen for Afrika er stor arbeidsledighet og fattigdom. 81 prosent av de sysselsatte tjener under fattigdomsgrensen på 1,25 US $ per dag. Mye av årsaken skyldes IMF/Verdensbanken som har stilt krav om liberalisering, med påfølgende privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Afrikanske land har iherdig søkt frihandelsavtaler og utenlandske investeringer på bekostning av faglige rettigheter.

Afrika trenger å se et vendepunkt der det ikke lengre settes lånebetingelser som betyr at arbeidstakerrettigheter og offentlige velferdsordninger undergraves. Og en utvikling der man setter sysselsetting som utviklingsmål, ikke bare vekst. En vekst uten jobber og uten velferd er verdiløst for Afrika.

Til denne utviklingen må afrikansk fagbevegelsens spille en aktiv rolle. Fagbevegelsen er den drivkraften som må til for å stabilisere ønsket utvikling. På samme måte som Norge var en av verdens fattigste land og arbeiderbevegelsen bidro til å bygge landet, kan fagbevegelsen i Afrika være den kraften som bygger kontinentet med rettferdig vekst, sysselsetting og velferd. Dette er en utvikling de må organisere selv, med en folkenær politisk kraft.

En av utfordringene for Afrikansk fagbevegelse er organisering av en fragmentert og lite oversiktelig uformell sektor. Det er også utfordrende at fagbevegelsen består av svært mange små fagforeninger. Dette gjør det nødvendig med samarbeid og på sikt sammenslåinger for å bli sterkere. Dette må skje av fagforeningene selv, men som en del av LOs solidaritetsprosjekt kan vi bidra med støtte der de trenger hjelp.

Suksess historiene fra Afrikansk fagbevegelsen er også mange. COTU-Kenya har de siste ti årene økt medlemstallet fra 300 000 til 1,5 millioner. På besøk ved en ananasplantasje med 7 000 ansatte opplevde vi streikende arbeidere som kjempet for å sikre sine rettigheter ved fornyelse av lokale tariffavtalen. Det ble inngått ny avtale, med 19 % lønnsøkning for de ansatte. I media spekuleres det på om lederen vil stille som presidentkandidat til valget i 2012. Dette er bare et eksempel på hvordan fagbevegelsen kan være den nødvendige kraften for å få ønsket utvikling.

LOs engasjement i Afrika er ikke nytt. Vi har hatt solidaritetsprosjekt siden 1979 og har på siste LO Kongress bekreftet vårt engasjement. Vi skal bidra til å bygge sterke, demokratiske og innflytelsesrike fagorganisasjoner. Og vi vil fortsette vårt internasjonale press i samarbeid med våre partnere.

Muggsopp, råte og blokkerte rømningsveier

2010-09-21T08:32:00.000+02:00

Muggsopp på bad, råtne kjøkken, elektriske anlegg med farlige feil, blokkerte rømningsveier og manglende brannvarslere. Dette er noe av det som møter alt for mange av studentene, lærlinger og arbeidsinnvandrere på boligmarkedet.

Om høsten er det et ekstra stort press på et uoversiktlig leiemarked. Mange er på desperat boligjakt og tar til takke med leieboliger som aldri burde være leid ut. I enkelte tilfeller er hybelen rene brannfellen. I andre tilfeller kan bad være full av mugg som er direkte helsefarlig. Et presset boligmarked gir spillerom for useriøse utleiere på jakt etter en best mulig økonomisk fortjeneste.

Mennesker som kommer til Norge for å arbeide får ofte problemene på leiemarkedet rett i ansiktet. Resultatet blir for mange at de stues sammen i boliger som ofte har uholdbar standard og i enkelte tilfeller er direkte livsfarlige.

For å rette på situasjonen er det viktig å bygge tilstekkelig med studentboliger. Dette vil redusere presset. Med regjeringens satsing er det nå en tredobling i utbyggingen. De har også forpliktet seg til å fortsette å bevilge midler til rundt 1 000 nye studentboliger hvert år.

LO er opptatt av at boligpolitikken er en viktig del av fordelingspolitikken. Leiemarkedet er en viktig del av det totale boligmarkedet, men er i Norge svakt utviklet i sosial og allmennyttig retning. Vi mener derfor at det er nødvendig å bygge flere utleieboliger med hjelp av offentlig støtte og forvaltes av kommuner og ikke-kommersielle aktører.

I dag kan bare 5 prosent av boligmassen kalles sosial; det er offentlig eide boliger som bare tildeles på sosialt grunnlag og ofte tidsbegrenset. I Danmark er andelen 20 prosent mens den i Sverige er 23 prosent. Norge bør ta lærdom av sine naboland og legge til rette for utbygging av flere ikke-kommeriselle utleieboliger. Dette vil kunne bidra til en mer stabil utleiesektor og dempe presset i boligmarkedet for både studenter, lærlinger og arbeidsinnvandrere.

Ungdomskrise i Europa

2010-09-20T16:15:00.001+02:00

Det er i dag en velkjent nyhet at ungdomsledigheten er skyhøy i Europa. Til uken skal arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og flere av hennes kollega fra OECD-land, forskere, byråkrater og representanter fra interessegrupper og arbeidslivet diskutere tiltak.

For EU er ungdomsledigheten på over 20 prosent og i Spania er den over 40 prosent alene. Vi kommer til å stå langt på vei i en ungdomskrise hvis vi nå ikke tar situasjonen på alvor og tar grep som bidrar til at ungdom blir en del av samfunn og arbeidsliv.

I LO er vi sikre på at for å lykkes på dette området må tiltakene komme på bred front. Vi må sørge for at barn og ungdom for gode oppvekstvilkår. Et fritids og kulturtilbud som favner om alle er viktig. Men også forebyggende barne- og ungdomsarbeid kan være avgjørende for hvilke muligheter enkelt individet oppnår senere i livet. LO vil derfor lovfeste forebyggende barne- og ungdomsarbeid som et offentlig ansvar.

Vi må iverksette tiltak som hindrer frafall fra videregående skole. Altfor mange faller fra i dag. De mister verdifull kompetanse og mulighetene for et godt og trygt fotfeste i arbeidslivet reduseres betraktelig. Tilgangen til læreplasser er også viktig. Mange står hver høst uten læreplass og mister kanskje den beste utdanningsmuligheten for et fullført yrkesfaglig skoleløp. Forskning har vist at et godt utbygd yrkesfaglig skoleløp har positive virkninger på ungdomsledigheten. LO vil derfor lovfeste retten til læreplass.

Også i Norge er ungdomsledigheten høy. Selv om den sammenlignet med mange andre land oppleves som svært lav. Like fullt er det grunn for bekymring når et stort antall unge står uten arbeid. Sentralt i arbeidet med ungdomsledigheten har ungdomsgarantien stått. I dag har vi flere tiltaksordninger som skal motvirke at ungdom opplever å bli ledige oftere enn andre grupper. LO vil derfor arbeide for at ungdomsgarantien styrkes. Det er viktig at ungdom gis et meningsfylt tilbud så raskt som mulig. Ungdomsgarantien bør derfor sikre ungdom hjelp fra det offentlige innen en periode på tre måneder.

LO tok til orde for i 2003 at det burde utarbeides en europeisk ungdomsgaranti. Europeisk fagbevegelse har fulgt opp LOs henstilling og i dag ser vi konturene av en ungdomsgaranti. EU lanserte 15. september 2010, under tittelen ”Youth on the move”, en pakke med flere tiltak og ordninger som skal hjelpe ungdom i forhold til arbeid og utdanning.

Nesten en fjerdedel av befolkningen i EU er unge mellom 15 og 30 år (100 millioner). Det er grunn til bekymring når vi ser på unges deltakelse i utdanning og arbeidsliv. 15 prosent av 18 til 24 åringer har kun grunnskole og 15 prosent av 15 åringene har dårlig leseferdigheter. Kun 31 prosent av 30 til 34 åringer har høyere utdanning, sammenlignet med USA med 40% og Japan med over 50%.

Tiltakene i ”Youth on the Move” skal bidra til å nå målene som er satt i EUs overordnede strategi, Europa 2020. Blant annet er det satt mål om å redusere skolefrafallet fra 15% til 10%, øke andelen 30-34 åringer med høyere utdanning til 40% og øke sysselsettingsgraden til 75% for 20-64 åringer.

Her er en oversikt over noen av tiltakene:

Forslag om ”europeiske studielån” for studier i utlandet i samarbeid med Den Europeiske Investeringsbank.
Forslag om utvikling av et flerdimensjonalt system for rangering av universiteter og som kan gi mer og bedre informasjon om utdanningsinstitusjonene og studietilbudet.
Forslag om et Youth on the Move Card for å gjøre mobilitet enklere og også billigere gjennom fordeler og rabatter.
Etablering av European Vacancy Monitor for å overvåke ledige stillinger; et ”etterretningssystem” for etterspørsel og kompetansekrav på arbeidsmarkedet i Europa.
Økonomisk støtte til unge entreprenører og etablerere gjennom det nye European Progress Micro-finance Facility.
Forslag om at EU-landene innfører en ungdomsgaranti for å sikre at alle unge har jobb, er under utdanning eller i praksis innen 6 måneder etter at de har sluttet skolen.

Farlig å jobbe?

2010-08-31T12:39:00.001+02:00

Sommeren 2010: En 18 år gammel jente jobber alene i en kiosk på kveldstid. Hun er sliten. Ikke får hun tid til å ta seg pause for å gå på toalettet. Inn kommer tre fulle ungdommer som opptrer truende. Hun blir redd. Heldigvis kommer andre kunder inn i butikken og ungdommene går videre.

Rett før midnatt skjer det utenkelige. En desperat kar kommer inn i kiosken. Skriker at han skal ha pengene i kassa. Ingen andre kunder er i butikken. Få opp farta! Jenta gråter og famler. Mannen slår til henne i ansiktet og hun får til slutt gitt ham nok penger til at han forsvinner. Hva skal hun gjøre? Ringe politiet? Ringe sjefen hjemme? Det koker i hodet...

Kunne dette skjedd i virkeligheten? Ifølge Arbeidstilsynet, ja. I sommer avdekket de at en av tre arbeidsgivere ikke gjør gode nok risikovurderinger av arbeidsmiljøet til sine ansatte. Selv om de fleste arbeidsgivere tar godt vare på unge ansatte, viser undersøkelsen at mye må gjøres for å ivareta sikkerheten til de som er nye i arbeidslivet, har manglende arbeidserfaring og manglende erfaring i å takle kritiske situasjoner.

I sommer avdekket LOs sommerpatrulje nok en gang at mange unge med sommerjobb mangler kontrakt. Det er uheldig, blant annet fordi det er i en kontrakt det framgår hva man skal gjøre, hvor mye man skal jobbe og hva man skal tjene.

Hva kan gjøres for å gi ungdom en tryggere start i arbeidslivet? Min mening er at arbeidsgiverne må ta unge arbeidstakere på alvor og sørge for å opptre ryddig, gi opplæring, sørge for at de er bevisst bedriftens HMS-regler. At det inngås korrekte arbeidsavtaler må bli en selvfølge.

Det er selvsagt også viktig at myndighetene sørger for at det medfører konsekvenser for arbeidsgivere som utsetter unge arbeidstakere for helserisiko. Arbeidstilsynets sommerkampanje er en god start!

Student som alle andre

2010-08-27T20:31:00.001+02:00

I dag inviterte likestillings- og diskrimineringsombudet, Sunniva Ørstavik, til debatt om studiefinansiering for studenter med nedsatt funksjonsevne. Statsråd Tora Aasland ble utfordret på forskjellsbehandlingen som skjer.

Forskning viser at funksjonshemmede med høyere utdanning har lettere å komme inn på arbeidsmarkedet. Da er det ikke vanskelig å være enig med organisasjonen Unge Funksjonshemmede, som har satt fingeren på at lavere studieprogresjon som følge av funksjonsnedsettelse vil medføre enten redusert utbetaling av støtte per måned eller et høyere totalbeløp å betale tilbake etter endte studier. De mener også at de fleste sommer- og deltidsjobber passer dårlig for funksjonshemmede, og at denne gruppen vil ha problemer med å overleve på en studiefinansieringsordning som er basert på at studenten jobber deler av året.

For LO er prinsippet om lik rett til utdanning viktig. Regjeringen ønsker gjennom Soria Moria 2 å styrke utdanningsstøtten for studenter med funksjonsnedsettelser – dette har Aasland mulighet å rydde opp i 5. oktober når Statsbudsjettet 2011 legges fram.

Studiestart

2010-08-24T11:01:00.001+02:00

I disse dager strømmer nye og gamle studenter til landets universiteter, høyskoler og fagskoler. Semestertartsuker, fadderordninger, nye studievenner, uutforskede fag, uleste fagbøker, søking på deltidsjobber, utenlandsopphold, innflytting, boligkø er bare noen av stikkordene på studentenes hverdag.

På de aller fleste universitetene og høyskolene rundt i landet møter de LOs studentservice. Dette er en informasjons- og rådgivningstjeneste der studenten kan møte forbundenes tillitsvalgte, diskutere arbeidslivsrelaterte spørsmål og få svar på konkrete problemstillinger. Her kan også studenten melde seg inn som studentmedlem i et av LOs forbund. LOs studentservice er tilstede gjennom hele året, til faste tider.

For mange studenter blir det en tøff start på semesteret. Omtrent 12 500 sto i begynnelsen av august uten tak over hodet, og mange av disse må ut på det private leiemarkedet for å finne seg et sted å bo. Dette slår negativt ut for studenten, som må bruke en uforholdsmessig stor del av tildelte midler fra Lånekassen til bolig, og det slår negativt ut for boligmarkedet der resultatet blir at prisene presses opp. En uheldig konsekvens av et presset leiemarked er at de grupper med færrest midler til rådighet, blant annet studenter, vil måtte ta til takke med private leiligheter og hybler som er dårlig sikret. Dette kan innebære dårlig brannsikkerhet, manglende rømningsveier og andre ureglementerte forhold. LO ser med bekymring på denne siden av boligkrisen.

Regjeringen har satt som mål å bygge 1000 studentboliger i året. Dette er LO glade for - og vi mener det er et godt tiltak for å sikre lik rett til utdanning. I lys av de estimerte økende tall for nær framtids studentmasse, er det viktig å sikre rimelige og trygge studentboliger til flest mulig. Dette vil ha en sosial utjevningseffekt for de studentene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemmefra, og som tvinges til å jobbe mer ved siden av studiene enn det studieprogresjonen tåler.

Det er ikke så aller verst å være student i Norge. LOs kongressvedtatte handlingsprogram fastslår at: gjennom god studentvelferd, som barnehageplasser og rimelige studentboliger, fremmes et godt læringsmiljø og lik rett til utdanning for alle. LO skal jobbe videre for at denne uttalelsen blir en del av den spennende (og kanskje litt skremmende) hverdagen for dagens og framtidens studenter.

LOfavørs inspirasjonsstipend

2010-08-19T12:21:00.000+02:00

Er du student ved fagskole, høyskole eller universitet? Søker du inspirasjon til studiene dine, og har en god idé til hvor du kan hente inspirasjonen fra? Da kan du søke om LOfavørs inspirasjonsstipend. Gå inn på www.lofavor.no/ung for mer informasjon.

Lykke til!

Vinnere og tapere i arbeid og utdanning

2010-08-10T12:13:00.007+02:00

Å bli født i Norge er som å vinne i Lotto. Det er en påstand som mange kjenner seg igjen i, men som er langt fra dekkende for alle. Flere opplever et land med stadig større konkurranse, der vinnere og tapere skapes i både jobb og utdanning.

Selv om Norge gjentatte ganger er blitt kåret til verdens beste land å bo i, har heller ikke vi klart å skape et samfunn der alle er med. Jeg tror mye av svaret ligger i det psykolog Arne Klyve beskriver i boken «Sinte unge menn i kunnskapssamfunnet». Hans budskap er at vi konkurrerer på alle arenaer: På skolen skal vi ha de beste karakterene, på jobb skal vi ha en målrettet karriere, og i fritida skal vi prestere i idrett eller på sosiale arenaer. Stadige konkurransenederlag oppleves som ydmykende. Det igjen kan lede til at man kommer på utsiden av samfunnet gjennom frafall i arbeidsliv eller utdanning. For enkelte kan dette i verste fall være starten på et liv med kriminalitet, vold og ukontrollert rusbruk.

Unge gutter er særlig utsatt. Spesielt de som ikke hevder seg i en skole som belønner talent for teoretisk innlæring mer enn praktiske ferdigheter. Er du på utsiden når du er 17, er sjansen for å stå uten jobb senere i livet betydelig.

Derfor må vi hindre frafall i ung alder. Vi må sikre alle en skoleplass, og at elever i yrkesfag gjennom en lovfestet rett til læreplass får en fullverdig utdannelse. All ungdom må få realisert sine praktiske og teoretiske evner og anlegg. Det er veien til aktiv samfunnsdeltakelse.

De uheldige sidene av konkurransesamfunnet kan begrenses gjennom å ta tak i roten til det som skaper utfordringene; den rådende markedstenkningen på stadig flere områder. Forsøk på å overlate viktige samfunnsoppgaver som utdanning til markedet undergraver for det første demokratisk styring og kontroll. Og for det andre skaper det et samfunn der den sterkestes rett gjelder.
Vi må gjøre det motsatte. Det vil gi all ungdom en god start. Det er samfunns-økonomisk svært smart. Og da skaper vi også framtidas vinnere!

PR-bransjen

2010-08-02T18:25:00.000+02:00

De siste dagene har det på nytt stormet rundt Bjarne Håkon Hanssen overgang fra politikken til First House. Dette er ikke noe enkelt tilfelle. Vi finner de fra alle partier, politikere som like gjerne jobber for et PR-byrå med hemmelige kundelister som et ideologisk partiprogram.

De siste årene har eksemplene blitt mange. Tidligere i år debatterte Carl I. Hagen om helserettigheter på Politisk kvarter. Han ble presentert som tidligere sykehuspasient. Jeg ble undrende på hvem Hagen egentlig representerte. Var det den tidligere formannen av FrP eller spesialrådgiveren for Burson-Marsteller vi hørte? Om det var det sistnevnte er det grunn til å spørre hvem som betalte for oppdraget.

PR-byråenes økende bruk av tidligere eller eksisterende politikere er et demokratisk problem. Kunnskapene som er opparbeidet gjennom det norske demokratiske systemet, blir solgt til ukjente kunder slik at de skal få økt innflytelse på våre folkevalgte politikere. PR-rådgiverne forteller om det indre liv og selger sine råd som fører til økt makt for de som kan betale.
Det jeg missliker er rolleblandingen og at de private økonomiske interessene får økt makt, på bekostning av blant annet organisasjoner som ofte representerer "mannen i gata". At små og store medlemsorganisasjoner har kort vei til det Stortinget er en styrke i det norske demokratiet som vi må bygge videre på.
Økt innflytelse til de som benytter PR-bransjen kan på sikt gi svekket tillit til både politikere og demokratiet. I USA har president Obama begrenset innflytelsen fordi han mener PR-bransjen er en stor demokratisk utfordring. At Norge går i den andre retningen er bekymringsfullt.

Norge trenger ingen ny elite som skal påvirke i det skjul. Vi trenger åpenhet gjennom enkle politiske beslutningsprosesser som styres av folkevalgte politikere, der det er deltakelse fra alle deler av samfunnet.

Med de erfaringene vi nå har mener jeg at vi trenger strengere og mer tydelige regler for sentrale politikere som både drar til PR-bransjen og de som kommer fra PR-bransjen og inn i sentrale politiske verv. Blant annet bør karantenebestemmelsene strammes inn, og PR-byråene bør tvinges til å offentligjøre hvem som er deres kunder. Da vil det bli enklere å vite hvem som representerer hvem.

Arbeidsinnvandring - en berikelse for Norge

2010-08-01T17:29:00.009+02:00

I dag bor det en halv million innvandrer i Norge. De fleste er fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. Noen har kommet med bakgrunn i krig og konflikter. Andre har kommet som arbeidsinnvandrere på jakt etter bedre lønninger. Dette har vært en berikelse for landet, men det stiller også store krav.

Arbeidsinnvandring startet med unge menn som tilfeldig kom til Norge på slutten av 60-tallet. Den største økningen kom sommeren 1971 da ca 600 pakistanere kom til Oslo. Det ble sagt at de skulle reise hjem igjen, men dette ble starten på det som skulle forandre Norge.

Med arbeidsinnvandringen på 70-tallet ble Norge et mangfoldig og flerkulturelt samfunn. De har som mange andre stått på med lange arbeidsdager. I ofte slitsomme, og tunge jobber. Sammen har vi bygd velferdsstaten, og gjort Norge til en av verdens beste land å bo i.

Det startet med at Norge hadde behov for arbeidskraft. Norske arbeidsgivere annonserte i pakistanske aviser. Etter noen år ble problemet sett så stort at Norge fikk innvandrerstopp. Dette er ikke fagbevegelsens stolteste historie. Heldigvis har mye endret seg. Dagens LO arbeider knallhardt for intergrering og mot sosial dumping av nåtidens arbeidsinnvandrere.

I dag bosetter det seg flere arbeidsinnvandrere enn noen gang tidligere. Dette skyldes blant annet EU-utvidelsen i 2004. Mange tusen nye håpefulle kom fra de gamle østblokklandene til Norge for å søke arbeid og et bedre liv enn de kunne skape i sine hjemland.

En av vår tids største utfordringer er at arbeidsledigheten er høyere blant innvandrere enn etnisk norske. Arbeidsmarkedspolitikken er et viktig virkemiddel for intergrering og rettferdig fordeling. Om vi ikke lykkes kan en større del av befolkningen oppleve en livssituasjon preget av fattigdom. Dette går særlig ut over barn og unge som får dårlige oppvekstvilkår. Fattigdom er ikke akseptabelt i noen deler av landets befolkning.

For å lykkes enda bedre må også flere med innvandrerbakgrunn ta større del i samfunnslivet. Og vi i LO må arbeide enda hardere for at flere med etnisk minoritetsbakgrunn blir aktive medlemmer og representert i alle ledd i organisasjonen. Slik kan vi sammen klare å gjenspeile det flotte mangfoldet som er en berikelse for Norge.

I sommer har jeg lest boken Tett inntil dagene av Mustafa Can, som forteller historien om sin mor fra Kurdistan som utvandret til Sverige på 70-tallet. Hun fikk 15 barn, kun 8 overlevde. Hun drømte om et liv uten fattigdom og sult i Skandinavia, et liv som ikke ble helt som forventet. I fjor kom Mahmona Kahn (tidligere journalist i LO Aktuelt) ut med boka Tilbakeblilkk, da Pakistanerne kom til Norge. Gjennom fem portrettintervjuer viser hun hvordan de i dag ser tilbake på det de har opplevd, hva de tenker om kultur, tilhørighet og identitet. Boken er en viktig dokumentasjon av en for lite kjent del av norgeshistorien. Jeg anbefaler begge bøkerne på det varmeste.

Reiseliv - mer enn minnerike opplevelser i ferien

2010-07-20T21:42:00.002+02:00

Fellesferien er over oss. Sol, sommer og late dager. Men mens vi slanger oss i gresset eller på stranden, nyter lunsjen på fortauskafe eller drar på ferietur for å oppleve nye steder og severdigheter, er det noen som jobber: Rundt 150 000 ansatte i reiselivsnæringen er på plass for å gjøre ferien til en god og minnerik opplevelse, for både norske og utenlandske turister.

Reiseliv er en betydningsfull næring både i norsk og internasjonal sammenheng. Reise, opplevelse og kultur utgjør en stadig økende del av det totale forbruket og gjør reiselivet til en stadig viktigere del av samfunnets verdiskapning. Næringen står for 3,3 prosent av BNP og 6,4 prosent av den totale sysselsetning. Den er altså svært arbeidsintensiv, og økt satsning på reiseliv bidrar til nye arbeidsplasser.

Turismen er spesielt viktig for distrikts-Norge – fordi den bidrar å ivareta levende lokalsamfunn og bosetting i distriktene. Noe som igjen bidrar til vedlikehold og utvikling av infrastruktur over hele landet.

Turistene er også viktige for andre næringer. Sommerturistene vil bidra til en dobling av omsettingen innen handelen i mange kommuner. Bare i sommermånedene vil forbrukerne legge igjen over 82 milliarder kroner i landes butikker og bensinstasjoner.

Selv om norsk reiseliv i stor grad baseres på ren og uberørt natur må reiselivet strekke seg enda lengre i kampen om de miljøbeviste turistene og dermed fremme miljøet i enda større grad. I konkurransen om turistene gjøres det også grep for å ivareta historien, tradisjoner og kulturminner. Alt dette er ringvirkninger som gjør reiselivet til en svært viktig næring for samfunnet.

Når de fleste av oss er i feriemodus er det hyggelig å kunne sende en hilsen til alle de som bidrar til at vi andre får gode og minnerike opplevelser i sommerferien. Jeg ønsker de LO-organiserte ansatte i reiselivsnæringen en riktig god sommer!

Bernander forsurer arbeidslivet

2010-07-16T10:32:00.000+02:00

John G. Bernander går hardt ut mot ungdom i sommerjobb i Dagens Næringsliv 02.07.10. Synet på unge arbeidstakere gjenspeiler en holdning hos Bernander som ikke er sunt for arbeidslivet og forsurer relasjonene mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Forholdet mellom partene i arbeidslivet skal være basert på gjensidig respekt og tillit – ikke frykt og underkuelse.

Unge arbeidstakere er på lik linje med eldre arbeidstakere en ressurs for bedriften. LOs sommerpatrulje opplever at ungdom står like mye på i arbeidslivet som alle andre arbeidstakere, om ikke mer, fordi det for mange er første møte med arbeidslivet. Dessverre opplever vi hvert år at ungdom blir tvunget til å godta dårligere betingelser enn andre arbeidstakere. Det vil si at de blant annet ikke får arbeidskontrakt, lønn under opplæring, overtidsbetaling, feriepenger eller pauser. Dette er alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

Et tilbakevendende problem er at ungdom som jobber på serveringssteder utendørs blir sendt hjem fra jobb uten lønn hvis solen ikke skinner og kundene er fraværende. Skoleungdom blir fortalt at de ikke har krav på ferie fordi de er sommerhjelper, at lønnssatsen må holdes hemmelig overfor kollegaer, slik at de andre ikke begynner å krangle på lønnen, og at det ikke er lov å fagorganisere seg. Ikke nok med at arbeidsgivere ikke gir ungdom det de har krav på, de trues også med å miste jobben hvis de gjentatte ganger ber om kontrakt eller tar kontakt med LO.

Selvsagt skal ungdommen yte, og vår erfaring er at ungdom flest er villig til å gjøre en innsats og yte sitt beste. Den største utfordringen er arbeidsgivere over hele landet som forsøker å utnytte de unge hver eneste dag. Hvis det er noen som burde være takknemlige i denne sammenheng, er det arbeidsgivere som får tilbud om ekstra motivert arbeidskraft om sommeren når det generelt er mangel på arbeidskraft, ettersom fast ansatte går ut i ferie.

Bernander og NHO burde heller sørge for at deres egne bedrifter tar i et tak og blir best i klassen.

Ungdomspartienes viktige rolle

2010-07-13T17:59:00.003+02:00

Denne uka starter AUFs sommerleir på Utøya. Hit kommer nær 800 ungdommer for å delta på politiske og faglige verksteder. LO er tydelig tilstede med representanter fra flere forbund og gjennom å arrangere verksteder.

Ungdomsorganisasjonenes leire er viktige for LO. Vår rolle er å være synlig og kunne svare på alle slags spørsmål som gjelder arbeidslivet. Det er også viktig at vi benytter leirene til å knytte kontakter med hverandre og bygger videre på vår felles ideologiske bakgrunn.

De politiske ungdomsorganisasjonene har et potensial til å fungere som et korrektiv til moderpartiet. De kan presse på for at unge radikale stemmer skal bli hørt. Rollen som vaktbikkje overfor store maktinstitusjoner slik som Arbeiderpartiet er en krevende og ofte utsatt posisjon. Det er ikke enkelt å snakke makten midt imot. Derfor er det viktig å ha mange bak seg og ha en kunnskapsbasert tilnærming til problemstillingene som tas opp. Slik kan man sette grenser overfor sitt moderparti eller få gjennomslag for politiske forslag. Det kan gjelde viktige faglige saker som styrking av arbeidstaker rettigheter, ungdomsledighet, utvikling av velferdsstaten eller hva framtidens næringsutvikling skal være.

Det er stor forskjell mellom medlemsmassene på høyre- og venstresiden. AUF alene har flere medlemmer enn alle de politiske ungdomsorganisasjonene til sammen. Og LO forbundas 113 000 medlemmer under 30 år er mer enn alle typer ungdomsorganisasjoner til sammen.

Det at vi begge er medlemsorganisasjoner for massene gjør at vi får større legitimitet og makt. Sammen kan vi dra Norge i retning hvor fellesskapet og arbeidstakernes rettigheter kommer først. Derfor mener jeg at det er viktig for LO å ha et godt samarbeid og dermed deltakelse på leirene til de politiske ungdomsorganisasjonene på venstresiden.

Skatt på finanstransaksjoner

2010-07-03T12:41:00.000+02:00

Kravet om å innføre en finansskatt er høyaktuelt etter at finanskrisen har gitt en rekke land økte offentlige utgifter, sviktende skatteinntekter, og skapt behov for kostbare tiltakspakker.

Dette er bare noe av det som diskuteres her nede på Europian Social Forum , der en delegasjon på 27 unge tillitsvalgte fra LOs forbund deltar.

En internasjonal skatt på transaksjoner ble første gang formulert av Keynes i 1936. På 70-tallet utarbeidet Professor James Tobin et forslag til skatt på valutatransaksjoner. Den skatten som nå diskuteres vil gjelde for mange flere typer transaksjoner enn Tobinskatten. Ulike former eksisterer allerede i flere land. Det mest kjente eksempelet er den såkalte ”Stamp Duty” i Storbritannia.

LOs politikk på området ble vedtatt i mai 2009, der det heter at: ”Norge må arbeide internasjonalt for at det innføres en skatt på spekulativ handel med kapital, og verdipapirer”. Dette ble fulgt opp på blant annet IFS-Kongressen i Vancouver.

Vi får støtte fre en rekke andre hold. TUAC (Trade Union Advisory Committee) er tydelig på at skatt på finanstransaksjoner vil bidra til å motvirke svekkede offentlige tjenester og sosiale problemer som kan oppstå i kjølevannet av høy arbeidsledighet. I tillegg vil en slik skatt bidra til å forebygge spekulativ handel i framtiden. Du kan lese rapporten fra TUAC her.

For meg er det aller viktigste poenget med å innføre skatt på finanstransaksjoner at det vil kunne begrense omfanget av finanshandelen og på den måten forhindre kraftige svingninger i markedet, samtidig som det skaper en mer rettferdig fordeling.

Erfaringer fra LO sommerpatrulje

2010-06-29T21:34:00.002+02:00

Situasjonen for ungdom i sommerjobb må bli mye bedre. Det er min erfaring etter å ha brukt dagen sammen med LOs sommerpatrulje i Vestfold.

I Horten området ble det besøkt 63 bedrifter og det ble avdekket brudd på 12 av disse. Det vil si at 16 % av bedriftene ikke oppfyller de krav som lovverket krever at bedriftene skal følge. Vi oppdaget flere tilfeller av ungdom uten skriftlig arbeidskontrakt, men også andre lovbrudd som mangel på overtidsbetaling, uklart arbeidsgiveransvar og brudd på Lov om allmenngjøring.

Men vi opplevde også at Sommerpatruljen har en forebyggende effekt som er med og gjør situasjonen for unge arbeidstakere bedre. For sommerpatruljen forebygger gjennom å være tilstede. Vi rydder opp i samarbeid med ansatte og arbeidsgivere når det oppdages feil og mangler. Der vi ikke finner løsning på stedet blir følgt opp av respektive forbund eller bli oversendt Arbeidstilsynet.

Målet med sommerpatruljen er at alle unge skal ha et godt møte med arbeidslivet. For å gjøre situasjonen bedre, har jeg følgende råd til ungdom og krav til arbeidsgiverne:

5 råd til ungdom:
• Krev skriftlig arbeidskontrakt
• Avtal arbeidstiden din
• Sjekk alltid med andre før du skriver under på avtaler
• Sørg for skriftlig lønnslipp
• Organiser deg – Da står du ikke alene og har rett til hjelp

5 krav til arbeidsgiverne:
• Gi skriftlig arbeidskontrakt
• Gi lønn i tråd med tariffavtale
• Gi overtidsbetaling
• Gi opplæring
• Gi ungdom en positiv start i arbeidslivet

LO sommerpatrulje kan du ta kontakt med på telefon 8 100 1999 og epost sommerpatruljen@lo.no

Angrep i arbeidslivet

2010-06-29T06:43:00.001+02:00

Det er vel strengt tatt ingen nyhet, men nylig var arbeidsgiverne, denne gang representert ved Vibeke Madsen, administrerende direktør i HSH, på banen og tok til orde for at det bør bli enklere å benytte seg av midlertidig arbeidskraft.

Madsen er kritisk til forslagene fra Arbeidsdepartementet om innstramming i arbeidsmiljøloven hva angår midlertidige tilsettinger. Begrunnelsen hennes er at bedriftene må ha handlingsrom og at reglene ikke er like strenge i utlandet.

Jeg applauderer departementets forslag om innstramming i reglene om midlertidige tilsettinger. Vi vet nemlig at bruk av midlertidig tilsettinger skaper et A- og et B-lag i arbeidslivet, som rammer særlig ungdom, kvinner og ufaglærte. Vi vet også at et usikkert, midlertidig arbeidsforhold gjør det vanskelig å få lån, noe som igjen gjør tilværelsen for ungdom i etableringsfasen ekstra vanskelig. Og vi vet også at midlertidige ansatte løper en høyere risiko for yrkesskader sammenlignet med fast ansatte.

Det kan oppleves slik at Høyresida bruker for tiden en hver mulighet til å gå til angrep mot opparbeide rettigheter i arbeidslivet. Sist var det Unge Høyres leder som tok til orde for å redusere sykelønna til 80 prosent av ordinær inntekt.

Argumentene er dårlige og begrunnes ofte opp mot uredelige påstander. I vinter var begrunnelsen svineinfluensa. Nå sist argumenteres det med at at ungdom og framtidas arbeidstakere vil etterspørre et mer fleksibelt arbeidsliv. Det er en helt udokumentert påstand. Arbeidstakere vil alltid ha behov for trygghet rundt faste stilllinger og en arbeidstid de kan forholde seg til.

Som sagt så er det ikke noe nytt at både arbeidsgiverne og Høyre ønsker å fjerne flere av sikkerhetsnettene for arbeidstakere. Vinner de fram vil framtidas arbeidsliv være et uorganisert arbeidsliv der arbeidstakernes medinnflytelse blir svekket. Det finnes ingen grunn til å bite på et slikt gammelt agn, heller ikke for framtidens generasjoner.

Er en annen verden mulig?

2010-06-28T20:43:00.000+02:00

I perioden 1. – 4. juli 2010 deltar jeg på European Social Forum i Istanbul, Tyrkia. ESF er en del av den globale sosiale bevegelsen som startet i Porto Alegre i Brasil i 2001. Forumet som så dagens lys var en reaksjon på World Economic Forum i Davos der verdens rikeste treffes for å snakke om en globalisering preget av privatisering og neoliberalisme.

Med dagens finanskrise ser vi konturene av et samfunnssystem som står i fare for å miste kontrollen og et finanssystem som har vært uten noen form for tilsyn. Konsekvensene vil de aller fleste få tett på seg de nærmeste årene. Høy arbeidsledighet og kutt i offentlige budsjetter preger de aller fleste europeiske landene allerede i dag.

Debatten om årsaker til og veien ut av en praksis som har ført oss ut i uføre må tas. European Social Forum er en av disse møteplassene hvor strategier for veien ut av finanskrisen vil bli debattert.

Men ikke bare de vestlige landenes finanskrise står på dagsorden. Verden preges fremdeles i stor grad av en ubalanse mellom nord og sør. Ubalansen handler om urettferdig fordeling av verdens ressurser. Vi ser blant annet utfordringene og den manglende viljen til å handle i forbindelse med internasjonale møter om klimautfordringer og handelsavtaler.

En annen verden er mulig. Men hvilke grep som må tas for å skape en mer rettferdig verden vil det både være debatt og uenighet om. Albert Einstein sa en gang at dagens problemer løses ikke med tankemåtene som skapte dem. Vi må tørre å ta debatten og løfte frem nye ideer og løsninger på den urettferdigheten vi ser eksisterer rundt oss hver dag.

ESF i Istanbul er den sjette i rekken i Europa. Forumet er en møteplass hvor de sosiale bevegelsene treffes for å lære av hverandre og for å forme den videre strategien for en mer rettferdig verden.

LO har i år en delegasjon på 27 unge medlemmer og tillitsvalgte som reiser til forumet etter støtte fra fondet for Internasjonal Faglig Solidaritet.

Ungdom i sommerjobb

2010-06-23T07:20:00.001+02:00

Denne sommeren går tusenvis av ungdommer og studenter ut i arbeidslivet. Noen har flere sommerjobber bak seg, men for mange er det deres første møte med arbeidslivet. Det er viktig at dette møtet blir så bra som mulig.

Det er ikke alle som får det de har krav på i sommerjobben sin. Slik kommer det heller ikke til å være i år. LOs sommerpatrulje kommer til å besøke flere hundre arbeidsplasser, og de kommer helt sikkert til å avdekke lovbrudd også i år.

I 1995 registrerte vi 50% lovbrudd på de bedriftene vi besøkte. I fjor registrerte vi 18,1 %. Dette er selvfølgelig en forbedring, men det er også et tegn på at norske ungdommer i sommerjobb trenger LOs Sommerpatrulje. 18 % lovbrudd er 18 % for mye.

Årets sommerpatrulje har allerede fått inn mange telefoner fra ungdommer, foreldre og arbeidsgivere som lurer på hva som er rett. Hva er det loven egentlig sier? Hva er det man egentlig har rett på i arbeidslivet? Det har også blitt rapportert om sosial dumping, manglende utbetaling av lønn, og fraværende arbeidskontrakter.

I år fyller LOs Sommerpatrulje 25 år, og i uke 25, 26 og 27 skal hele landet besøkes. Fram til da kan jeg slutte meg til Roar Flåthens tips til arbeidstakere, og ikke minst krav til arbeidsgiverne.

God sommerjobb!

Ung, sterk, trenger penger

2010-06-22T10:09:00.004+02:00

Her forleden overhørte jeg en samtale mellom to unge arbeidstakere. Den ene kunne ikke forstå hvorfor hun ikke kunne få arbeide så mye hun ville. Hun var fleksibel og det passet fint å jobbe både mye og lenge i perioder.

Den andre var alenemor og forsøkte å argumentere for at hun hadde behov for å planlegge arbeidstida opp mot både barnehage og fritidsaktiviteter. Diskusjonen endte med at den fleksible vant. Hun var jo ung, sterk og trengte pengene til neste ferie.

Tilpasser vi arbeidslivet etter hva den fleksible unge arbeidstakeren ønsker, er vi på ville veier. For de fleste er det naturlig å etablere seg og få flere forpliktelser. Er det fritt fram for arbeidsgiver å planlegge arbeidstid på arbeidsplassen, er jeg redd for at vi vil stenge mange ute. Sjansen er stor for at også den unge fleksible arbeidstakeren må slutte i jobben den dagen hun selv etablerer seg og får flere forpliktelser.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid skal ivareta den enkelte arbeidstakers helse og velferd. Skal man avvike fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, må det foreligge avtale med tillitsvalgte, og er det ekstra lange arbeidsdager, må dette godkjennes av partene. LO behandler hvert år rundt 300 søknader om avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er allerede for mange.

Vi vet at lange arbeidsdager og uker påvirker vår fritid. For mange er det vanskelig å få dagene til å gå rundt, når arbeidsgiver innfører en ordning der arbeidstida kan være inntil 12 timer. Forskning viser også at langvarig utvidet arbeidstid påvirker helsen negativt både fysisk og psykisk. Samtidig øker risikoen for ulykker når vi tøyer grensene med arbeidstid.

Det må ikke være for enkelt å innføre ordninger som er så fleksible at de passer for arbeidsgiver og noen få ansatte, i en kortere del av livet. Loven skal verne om alle arbeidstakere. Dette handler om å ha et godt inkluderende arbeidsliv, der det skal være plass til alle.

Et kunnskapsbasert reiseliv

2010-06-19T10:56:00.003+02:00

For LO er reiseliv en viktig næring der vi jobber for at verdiskapingen og at lønnsomheten skal bli bedre. Næringen preges i dag av deltid- og sesongarbeidsplasser. Vi mener veien for framtidens reiselivsnæring er gjennom flere helårsarbeidsplasser, som igjen vil motvirke høy gjennomstrømning av ansatte, føre til økt kompetanse og bedre tjenester, samt legge grunnlag for bedre lønns- og arbeidsforhold.

Nylig hørte jeg et spennende foredrag om forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge og behovet for et kunnskapsbasert reiseliv. Det ble tatt utgangspunkt i at reiselivsnæringen er en av de næringene som vokser raskest i verden, med bakgrunn i at økonomisk vekst fører til økt reiselivsaktivitet. Bare i Norge de siste 35 år, ser man en tredobling av nordmenns utenlandsreiser. Samtidig har Norsk reiselivsnæring tapt internasjonale markedsandeler siden 1970 tallet.

Dette forklares med at reiselivsnæringen ikke i stor nok grad har tilpasset seg virkeligheten, næringen fortsatte å være fragmentert, lite kunnskapsbasert og lite kostnadseffektiv, med lav lønnsomhet, lav produktivitet og at det har vært manglende langsiktige investeringer i næringen.

Forskningen peker på flere veivalg for næringen. Slik som nødvendigheten om at reiselivsnæringen beveger seg fra det naturbaserte over til et mer kunnskapsbasert reiseliv. At næringen øker sitt miljøengasjement og blir mer miljørobust. Samtidig som næringen bør blir mer internasjonalt orientert.

Prosjektet Et kunnskapsbasert reiseliv har så langt pekt på mange interessante sammenhenger og belyst noen utfordringer for reiselivet fram i tid. Det blir spennende å følge utviklingen videre.

Kampen mot barnearbeid

2010-06-12T06:15:00.009+02:00

I dag er det den internasjonale dagen mot barnearbeid. Det markerte LO og Framfylkingen i går med et spennende seminar.

Det anslås at over 200 millioner barn er utenfor skolegang og i arbeid. Det skjer i alle deler av verden, også i Europa. Du skal ikke fly i mange timene før du er i Albania der ILO anslår 20 000 barnearbeidere i tekstilindustrien. De produserer hovedsakelig sko. Sko som vi har på beina her i Norge.

I fjor arbeidet vi for å stille krav rundt barnearbeid i en frihandelsavtale med Albania. Vi nådde ikke helt fram, men i etterkant har regjeringen sett at de gjorde feil. Nå løfter Trond Giske og Jonas Gahr Støre opp anstendig arbeidsliv, og kampen mot barnearbeid i alle forhandlinger om nye handelsavtaler.

I dag har ikke verden tilstrekkelig med internasjonale sanksjonsmidler for å stoppe barnearbeid. Vi har kjernekonvensjoner (138 og 182) som forbyt både barne- og slavearbeid. Men land som India har ikke ratifisert konvensjonene.

Også nasjonal lovgivning er ofte på plass, men de blir ikke respektert fordi barnearbeid foregår i den uformelle sektoren av arbeidslivet. Prostitusjon, husarbeid, tigging og gatesalg, er vanskelig å kontrollere.

Arbeidsledighet og fattigdom er realiteter som vi må forholde oss til. Skal kampen mot barnearbeid vinnes må foreldre ha en jobb og ei lønn å leve av. For hver barnearbeider man har, undergraver man et velfungerende arbeidsmarked, der arbeidsledige voksne ikke blir i stand til å ta vare på sine egne barn. Dette er en ond spiral.

I LO kjemper vi internasjonalt for et anstendig arbeidsliv og mot barnearbeid. I disse dager arrangeres årets ILO-konferanse, der LO-sekretær Trine Lise Sundes representerer arbeidstakerne i Norge. På Trine Lises ILO-blogg kan du lese om konferansen og hennes innlegg om Barnearbeid i Usbeksistan.

Styrk ungdomsgarantien!

2010-06-09T23:12:00.009+02:00

For LO er en forsterket innsats mot ungdomsledighet et prioritert område. På 1. mai var det vårt hovedbudskap, i dag inviterte vi de politiske ungdomsorganisasjonene til samråd om arbeid, og vi har krav om en bedre ungdomsgaranti.

Finanskrisa ramme ungdom brutalt. Ungdom er de som først mister jobben når det går dårlig, og de siste som slipper til igjen når det går bra. Arbeidsledighet kan få store konsekvenser. Ikke bare faller store deler av inntektsgrunnlaget bort, men også sosiale nettverk, tilhørighet, og selvbilde settes på prøve.

Ungdomsledigheten er som en tidsinnstilt bombe. I flere europeiske land opplever ungdom massearbeidsledighet. Verst rammet er Spania med en ungdomsedighet på hele 40 prosent. Spansk ungdom søker seg til andre land både gjennom studier og arbeid. Spania er rett og slett ute av stand til å hjelpe landets egen ungdom.

Når ungdom ikke får være med å bidra til arbeidslivet, sender samfunnet et uheldig signal. Mange opplever dette som å bli sosialt ekskludert. Vi husker fra forstedene til Paris om hva som skjer når ungdom blir satt utenfor samfunnet. Jeg frykter at vi kommer til å oppleve nye ungdomsopptøyer i Europa om vi ikke klarer å redusere ledigheten.

Selv om Norge har Europas laveste ungdomsledighet må vi ta det på høyeste alvor. Regjeringen presenterte nylig en rapport som sa at tidlig tiltak som fører til at 100 unge kommer i arbeid, istedenfor uføretrygd, vil gi samfunnet en gevinst på 40 millioner per år. Dette viser at våre krav om en styrket ungdomsgaranti og at ungdomsledighet forebygges i tidlig alder, også er svært samfunnsøkonomiske.

Den 23. Nordiske Arbeiderkongress

2010-06-09T20:51:00.007+02:00

De tre siste dagene har jeg deltatt på Den 23. Nordiske Arbeiderkongress (SAMAK) som ble arrangert på LO-skolen i Helsingør, Danmark.

Sosialdemokratiet er igjen på frammasj i Norden. Etter at Sverige, Danmark og Finland har vært uten sosialdemokratisk Statsminister de siste årene, er det igjen et enormt engasjement for å få skiftet ut regjeringene. Derfor var det naturlig å bruke deler av Kongressen til å støtte våre kamerater i Norden.

På tirsdag gikk turen til Sverige som har riksdagsvalg 19. september. De øverst lederne fra LO og de sosialdemokratiske partiene delte ut roser og oppfordret velgerne til å bruke stemmeretten. Vi ble svært godt mottatt. Se video fra torgarrangementet.

Fra Sverige gikk turen videre til Danmark og København. Sammen med nær 80 000 fagorganiserte demonstrerte vi mot den danske regjeringens angrep på fagbevegelsen og usosiale kutt i velferden.

Det er ingen tvil om at våre kamerater i Norden er svært motivert for å få kastet sittende regjeringer og danne nye som skal samarbeide med fagbevegelsen.

Se video fra turnen i Sverige og Danmark.

På Arbeiderkongressen ble det tid til å debattere bl.a klimakrisen, finanskrisen, ungdomsledighet og fattigdom. Uttalelsene kan du lese på SAMAKs nettsider.

En verden uten atomvåpen

2010-06-04T07:45:00.004+02:00

Verden trenger ikke atomvåpen. Det er heller ingen grunn til å teste slike våpen, dokumentasjonen fikk vi se 6. og 9. august 1945. Selv var jeg i Hiroshima på Verdenskonferansen mot atomvåpen i 2007. Byen der den første atombomben ble sluppet er fremdeles sterkt preget. Til nå er over 250 000 mennesker døde som følge av galskapen.

LO er opptatt av at nedrustningsarbeidet må føre til en verden uten atomvåpen. LO sier derfor i sitt handlingsprogram at vi vil videreføre vårt fredsskapende internasjonale arbeid med solidaritet over landegrensene og kampen for nedrustning og avskaffelse av kjernefysisk, bakteriologisk og kjemisk våpen i Europa og resten av verden.

Den siste tiden har det vært flere positive utviklingstrekk. Det kan blant annet nevnes at rakettskjoldet i Europa er stoppet, undertegnelsen av den nye START avtalen mellom USA og Russland og USAs endrede militære doktriner i form av den reviderte Nuclear Post Reveiw.Men til tross for positive utviklingstrekk er det mange hinder på veien. En utfordring er at flere viktige stater ikke er medlemmer og dermed heller ikke forpliktet til å bidra i arbeidet som avtalepartene blir enige om. Blant annet er ikke Israel, India, Pakistan og Nord-Korea medlemmer. Alle disse landene har atomvåpen og flere av de er involvert i betydelige politiske og militære spenninger i egne regioner.

I 1995 ble det inngått en avtale om at Midtøsten skulle være en sone fri for masseødeleggelsesvåpen. Dette var grunnlaget for at flere av de arabiske statene skulle bli medlemmer av ikke-spredningsavtalen. I dag føler flere av de arabiske statene seg lurt fordi Israel har atomvåpen, og at ingen presser på for at situasjonen skal endre seg. Årets Tilsynskonferanse har blitt enige om at det i 2012 skal avholdes konferanse med sikte på å starte dette arbeidet på nytt.

Det var knyttet stor spenning til flere av innleggene på årets Tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen, som ble arrangert i New York 3. – 28 mai. Et av hovedpunktene i Irans president Ahmadeinejad innlegg var at de har akseptert IAEA sine forslag knyttet til utvikling og tilgang til kjernefysisk drivstoff. USA derimot påpekte at Iran var det eneste landet som har blitt funnet å ikke være i tråd med ikke-spredningsavtalen av IAEA. Både Russland og Kina er enige med USA om ytterligere sanksjoner mot Iran.

Det som kanskje fikk største oppmerksomhet på Tilsynskonferansen var USA sine endrede politiske holdninger knyttet til åpenhet og tilgang på informasjon om USAs kjernefysiske våpenlager.

USAs utenriksminister Hillary Clinton sa i sitt innlegg at USA umiddelbart ville offentliggjøre, for første gang i USAs historie, tallene på deres kjernefysiske arsenaler. Pr 30. september 2009 hadde USA 5113 kjernefysiske våpen. Dette er en nedgang på 84 prosent siden toppåret 1967 hvor de hadde 31 255 kjernefysiske våpen. Men USAs utenriksminister påpekte samtidig ganske tydelig i sitt innlegg at USA alltid vil ha atomvåpen så lenge andre stater også har dette.Det foreligger nå en ny ikke-spredningsavtale. Dette er positivt fordi dette er fremdeles den bredeste og foreløpig eneste plattform hvor det internasjonalt diskuteres og kan vedtas tiltak for nedrustning.

En verden uten atomvåpen er mulig, men det krever handling.

Ungdom blir utnyttet

2010-06-01T07:57:00.003+02:00

Tenk deg at du må jobbe gratis i to uker som opplæring. At du blir sendt hjem uten lønn fordi det er dårlig vær. Du får mindre lønn enn avtalt og ingen tillegg for overtid. Ville du som voksen arbeidstaker akseptert det? Neppe. Men slik er hverdagen for mange unge i arbeidslivet.

Husker du din første sommerjobb? Var du en av de som bare har gode minner fra denne jobben; ja da er du heldigvis blant flertallet. Men det finnes altfor mange unge som sitter igjen med dårlige opplevelser og minner.

I LO har vi mange års erfaring med å arbeide for unge arbeidstakeres rettigheter. Du kjenner kanskje til LOs sommerpatrulje? Vi har oppdaget og ryddet opp i over 15 000 ulovligheter. Brudd på arbeidsmiljøloven er ikke unntaket men regelen for 20 prosent av de unge i sommerjobb.

Fra tidligere patruljer har vi eksempler fra en restaurant i Bodø der ungdom under 18 år måtte jobbe fra kl. 22.30 til tidlig på morgenen, uten tillegg og uten muligheter til å gå på toalett. Ved en restaurant i Oslo tjente servitørene 85 kroner timen, ingen overtidstillegg og mange hadde problemer med å få utbetalt feriepenger. Dersom en kunde stakk fra regningen kunne servitøren bli trukket i lønn. I Trondheim jobbet en ungdom så mye overtid at hun ble sykemeldt grunnet magesår. De ansatte arbeidet 13-14 timers arbeidsdager.

Det jeg ikke kan skjønne er hvordan såkalt ansvarlige arbeidsgivere med viten og vilje kan utnytte ofte uvitende ungdommer for noen stakkers kroner sin skyld. Dessverre er rettferdig behandling ingen selvfølge. Men det er like fullt noe man har krav på. Både lovmessig og moralsk.

Arbeidsgiverne må ta et større ansvar for de unge arbeidstakerne. Det er ikke uten grunn at lovverket har spesielle regler for ungdom. Disse må følges. Videre må lovverket styrkes og myndighetene må følge opp at det etterleves.

Våre erfaringer viser at det fortsatt er stort behov for LOs sommerpatrulje. I år vil vi være på veien for 25 året på rad.

Spør en student om å bli medlem

2010-05-31T13:16:00.007+02:00

I dag vedtok LO-sekretariatet en revidert utgave av LOs student- og elevmedlemskap. Den nye rammeavtalen danner et godt grunnlag for rekruttering av studenter.

Så mange som 7 av 10 studenter jobber ved siden av studiene. Veldig mange av disse jobber i utsatte bransjer, med lav organisasjonsgrad både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Studenter som arbeidstakere er en utsatt gruppe, på lik linje med andre unge arbeidstakere. LOs sommerpatrulje avdekker at mange studender jobber under ulovelige forhold når patruljen er ute på veiene.

Med den nye rammeavtalen legges det et godt grunnlag for å gi faglig bistand til studenter når de er i deltidsarbeid. Rammeavtalen bidrar også til å gjøre LO og forbundene kjent, slik at vi skaper tilhørighet til fagbevegelsen allerede i studietiden.

Tidligere i år presenterte Fafo rapporten ”Det er godt å ha noen i ryggen”. Rapporten er basert på en undersøkelse blant LOs studentmedlemmer, og også studenter som ikke er medlem i et av LOs forbund, om forventninger til og erfaringer med LOs studentmedlemskap. Studentene svarer det samme som alle andre arbeidstakere LO organiserer: Det er godt å ha noen i ryggen!

Det er omtrent 12 000 studenter i LOs rekker, et tall som viser både at mye godt arbeid gjøres og at potensialet er stort. I Fafo-rapporten svarer studentene at grunnen til at de ikke er medlem i et LO-forbund er at ingen har spurt. Oppfordringen er herved gitt! Tenk om alle medlemmer i LOs forbund som har barn som studerer ved en høyskole, et universitet eller en fagskole, kunne spørre sønnen eller datteren sin om de ønsker å være et studentmedlem i LO?

Arbeidsmarkedet vil forandre seg framover. Stortingsmelding 44, Utdanningslinja, har vist at behovet for flere med høyere utdanning vil øke og estimerer at studenttallet vil i løpet av få år øke fra dagens 220 000 til 300 000. For at LO skal beholde sin posisjon i markedet er vi avhengige av å nå langt flere arbeidstakere med høyere utdanning enn i dag. Dette vil komme alle medlemmer i LO til gode,

Dagens oppfordring er klar! Spør en student om han eller hun vil være studentmedlemmer i LO. Det lønner seg!

Barnevernet må prioriteres

2010-05-27T16:08:00.001+02:00

Barnevernet sliter. I media leser vi stadig om brudd på lovverket, frister og skandaler der barnevernsinstitusjoner svikter i omsorgstilbudet. Den alvorlige situasjonen er erkjent fra både fagmiljøer og politikere.

Ved fremlegget av Statsbudsjettet i fjor høst ble veksten i de frie inntektene til kommunene økt, blant annet for at det kommunale barnevernet skulle bli styrket med 400 nye stillinger. Men ifølge flere undersøkelser ser det bare ut til å bli en tredjedel.

Barne, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har signalisert at han vil vurdere andre virkemidler, om ikke barnevernet blir prioritert i kommunene. Selv mener jeg det er fornuftig å vurdere øremerking av midler til barnevernet i en periode, slik at man sikrer at kvaliteten på tjenestene er på et ønsket nivå.

Det er få ting som er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å satse på barnevernsbarns framtid. Både for samfunnet, men ikke minst for de ungdommene som får muligheter for å lykkes videre i livet.

Studenter – kom dere ut!

2010-05-27T09:47:00.002+02:00

Til helga vil over 100 unge LO-medlemmer møtes på Sørmarka for å diskutere studentpolitikk. Blant temaene som engasjerer er studentmobilitet, der vi ønsker at flere skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet.

Etter flere år med nedgang er det gode nyheter at et økende antall norske studenter ønsker å ta utdanning i utlandet. Lånekassen meldte i februar i år om 21 733 registrerte norske elever og studenter i utlandet, mot 21 629 i skoleåret 2008 – 2009, og 20 982 i skoleåret 2007 – 2008. Organisasjonen for norske studenter i utlandet, Ansa, forteller at antall besøk ved deres informasjonssenter de to første månedene i 2010 er tredoblet sammenlignet med den samme perioden i fjor.

Det er mange grunner for at vi i LO mener at det er viktig at mange studenter reiser ut for å studere. I en verden som oppleves som stadig mindre, må flere og flere oppgaver løses internasjonalt og i felleskap. Dette gjelder store utfordringer som for eksempel klimakrise, fattigdom og finanskriser. Etter hvert som grensene bygges ned og handelen øker mellom landene, blir det økende etterspørsel etter arbeidstakere med flerkulturell kompetanse, gode språkkunnskaper og internasjonalt nettverk. For å fremme forskning og utdanning av høy kvalitet, er vi avhengige av utveksling og samarbeid både mellom studenter og forskere.

I tillegg til den faglige kompetansen, gir studier i utlandet innsikt i språk og kultur som det er vanskelig å tilegne seg hvis dere ikke selv reiser ut. LO mener derfor at det er av stor verdi for både samfunnet og arbeidslivet at flest mulig får med seg erfaringer fra utdanning i utlandet. For å bidra til dette, er LO blant annet engasjert i å sikre en studiefinansiering for utenlandsstudenter som gir alle unge like økonomiske muligheter til å reise ut.

I fagbevegelsen vet vi at samhold og samarbeid gir styrke, og at kjennskap til andre folks levesett og kulturer fremmer økt forståelse og respekt. Dette gjelder både nasjonalt – på arbeidsplassene og i samfunnet, og i internasjonalt arbeid for fred, demokrati og rettferdig fordeling. Studentenes erfaringer blir viktige i framtidas arbeidsliv.

Så studenter – kom dere ut! Vi gleder oss til å møte dere igjen og lære av den kunnskap og de erfaringer dere har samlet på veien!

Nytt bostedsutvalg

2010-05-21T09:36:00.006+02:00

På Politisk kvarter i dag varslet Navarsete at Regjeringen setter ned et nytt bostedsutvalg.

Det er jeg godt fornøyd med. Jeg kjenner, og hører om mange unge arbeidstakere, som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Veien til et eget sted å bo er lang for mange unge arbeidstakere nettopp fordi terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er svært høy. Derfor er det en gladnyhet for oss at regjeringen tar tak i dette nå.

Fagbevegelsen har alltid hatt et stort engasjement når det gjelde boligpolitikk. Blant annet har vi nylig opprettet en boligpolitisk kontaktgruppe for å utveksle synspunkter på boligpolitikk som grunnlag for LOs løpende arbeid.

Boligpolitikk er en viktig del av fordelingspolitikken. Vårt hovedmål er at alle skal sikres en god bolig til en overkommelig pris. Som følge av den sterke økningen av boligprisene er det alt for mange som sliter med å komme inn på boligmarkedet, spesielt gjelder det ungdom, innvandrere og lavlønnsgrupper.

Utvalget skal særlig se på tiltak for å hjelpe bostedsløse. Antallet øker stadig og er nå på over 6000 personer. LO mener at det har skjedd for lite overfor denne gruppa. Særlig gjelder det de som kommer ut av fengsel eller rusbehandling. Her vil tiltak som boveiledning være viktig for å redusere antallet som mottar begjæring om fraflytting eller kastes ut.

Det er også en rekke andre tiltak som det nye utvalget bør se nærmere på. For eksempel må Husbankens generelle og behovsprøvde låne- og tilskuddsordninger utvides, og det bør bygges flere utleieboliger med hjelp av offentlig støtte som forvaltes av kommuner og ikke-kommersielle aktører.

Norske bedrifter i Afrikas siste koloni

2010-05-20T13:01:00.003+02:00

I den senere tid har det vært flere avisoppslag om norske bedrifter som operer i Vest-Sahara. På tross av UDs fraråding av all økonomisk samkvem med Vest-Sahara, inkludert import til Norge, - har enkelte norske bedrifter operert i Afrikas siste koloni over flere år.

Vest-Sahara ble okkupert av Marokko i 1975. Etter flere års krig ble det i 1991 enighet om en våpenhvileavtale. Som en del av avtalen skulle lokalbefolkningen få avgjøre sitt eget lands framtid gjennom folkeavstemning, i tråd med folkeretten og FNs vedtak.

Nær 20 år etter er fremdeles flertallet av befolkningen på flukt og bor i flyktninger leire i Algerie. Den humanitære situasjonen er kritisk. Og håpet om folkeavstemning er fremdeles liten.

Selv var jeg i Vest-Sahara i 2005 for å følge en rettssak mot menneskerettsaktivister. Kort fortalt endte det med at vi ble fysisk kastet ut fra landet. Vi ble fraktet fra Layonne med politieskorte i nær 70 mil gjennom ørkenen til Agadir i Marokko.

Denne selvopplevde historien viste meg hvor ille situasjonen er. (Les mer på NRK) . Det var en dramatisk hendelse, men for det Saharawiske folket er dette hverdagen. Marokkanske okkupasjonsmyndigheter utsetter befolkningen for alvorlige overgrep hver dag.

Bedrifter som opererer i Vest-Sahara støtter opp om disse overgrepene. Å importere fosfat, fiskeolje eller andre naturressurser fra okkuperte Vest-Sahara er å stjele fra det saharawiske folket. Norske bedrifter må vise samfunnsansvar og bør holde seg langt unna det okkuperte området.

Vest-Sahara og det saharawiske folket trenger all den støtte de kan få for å få realisert sin rett til selvbestemmelse gjennom en folkeavstemning, i tråd med folkeretten og FNs vedtak. Det er kun dette som kan gi håp om en fredelig framtid i eget land.

Les mer om Vest-Sahara.

Minstelønn i Norge

2010-05-19T12:59:00.000+02:00

Mange opprøres over hvordan arbeidstakere fra andre land blir behandlet i Norge. Et eksempel på det fikk jeg her om dagen da jeg mottok en epost fra en privatperson. Han fortalte om et utested der betjeningen skryter av at de som vasker bare får 80 kr timen fordi de er født i et annet land enn Norge. Det provoserte han sterkt. For vi har vel minstelønn i Norge?

Svaret er nei. Nasjonal minstelønn betyr at det er politikerne som fastsetter minstelønna. I de land som har nasjonal minstelønn har politikerne fastsatt lønnsatser som er langt lavere enn minstelønna i tariffavtalene. Det er partene i arbeidslivet som skal fastsette minstelønn og ikke politikerne.

I dag er det praksis at mange uorganiserte bedrifter betaler etter tariffavtalen selv om de ikke er bundet av den. Hvis vi hadde nasjonal minstelønn ville det være legitimt å betale under tarifflønna. Dette ser vi skjer i mange andre land.

I USA er det ikke uvanlig å ha både to og tre jobber for å ha en lønn å leve av. Millioner av amerikanere jobber døgnet rundt for luselønn, og sliter allikevel med å betale husleie og ha penger til mat. Slik ønsker vi ikke å ha det her i landet.

Det betyr at man med loven i hånden ikke kan kreve å få en viss lønn i Norge. Her er det kun tariffavtalene som har minstelønnsbestemmelser. Derfor er det et felles ansvar på en arbeidsplass å stå sammen for å sikre at kollegaer har skikkelig arbeidsforhold og skikkelig lønn.

Da er det lurt å organisere seg og kreve tariffavtale. Det vil alle tjene på. For blir det mange nok som ikke er omfattet av en tariffavtale, og som må ta til takke med luselønn, ja da vil nok også vi som er født og oppvokst her i landet merke et press også på våre lønninger.

Arbeidsinnvandring er ikke noe nytt. Men skikkelig fart på det ble det først etter EU-utvidelsen 1. mai i 2004. Mange tusen nye håpefulle kom fra de gamle østblokklandene til Norge for å søke arbeid og et bedre liv enn de kunne skape i sine hjemland.

Tidligere i april streiket 19 000 bygningsarbeidere over hele landet nettopp for å få minstelønna hevet, for blant annet sine nye arbeidskamerater. Det er solidaritet i praksis.

Min oppfordring til de som vasker på nevnte utested og andre som har lavlønn er å organisere seg. Det vil sikre en anstendig mistelønn for alle.

Vi trenger tiltak, ikke flere rapporter om frafall

2010-05-18T12:55:00.002+02:00

Regjeringen har nylig lagt fram en ny rapport som viser at det offentlige kan spare store beløp ved å hindre frafall fra arbeidslivet. Statsråd Lysbakken kommenterer rapporten med å konstatere at tidlig tiltak som fører til at 100 unge kommer i arbeid, isteden for uføretrygd, vil gi samfunnet en gevinst på 40 millioner kroner per år.

LO har og er opptatt av ungdoms første møte med arbeidslivet, og tiltak for å motvirke frafall. Det er viktig at vi ser menneskene, og ikke kun sparte penger som motivasjon for å iverksette tiltak.

På 1. mai inviterte LO de politiske ungdomsorganisasjonene til dialog for å motvirke frafall fra arbeidslivet. Vi mener et slikt samråd kan bidra til mange gode forslag til tiltak som kan legge en strategi for å redusere ungdomsledigheten i Norge.

Last ned rapporten: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering av ungdom.

Farlig gråsone

2010-05-18T12:54:00.001+02:00

Har du opplevd ubehagelige situasjoner i forbindelse med jobb og alkohol? Du er ikke den eneste. Arbeidslivet blir ansett som å være rusfri sone. Men tendensen er at det oftere drikkes alkohol i sosial sammenheng i forbindelse med jobben. Dette er gråsoner mellom arbeid og fritid, som etter-jobben-pils, kurs og seminarer. Som oftest er det både hyggelig og problemfritt, men drikkingen og atferden som følger med kan noen ganger virke negativt inn på arbeidsmiljøet og samholdet.

For enkelte er ikke alkohol greit i det hele tatt. Det kan være av religiøse, kulturelle eller personlige årsaker. Derfor er det nødvendig at arbeidsplasser har bevisste holdninger, slik at også gråsonene bidrar til et inkluderende arbeidsmiljø.

Ansvaret ligger til lederen, men også tillitsvalgte og du som kollega har et ansvar for å bidra. Det handler ikke nødvendigvis om å innføre nulltoleranse. Det viktigste er å ha en rusmiddelpolitikk som er klar på hva som gjelder når ansatte deltar i gråsoner, og for hvordan man håndterer situasjoner og fanger opp kollegaer som trenger hjelp til å håndtere sin rusbruk.

Vi vet at det er sammenheng mellom rusmiddelbruk og fravær, ulykker, yteevne og kvalitet på utført arbeid. Ca 30 prosent av korttidsfraværet kan knyttes til bruk av rusmidler. Den samlede kostnaden med alkoholrelatert sykefravær er anslått til over 1,5 milliarder kroner i året. I forebyggingssammenheng er det mest å hente på å fokusere på rusmiddelbruken til normalbrukere fordi disse samlet står for en større del av kostnadene for arbeidslivet enn storforbrukerne.

Om du ønsker å endre holdninger på din arbeidsplass skal du vite at det er greit å si ifra. Det handler om å bry seg om hverandre. Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk – AKAN, kan være til hjelp om du lurer på hvordan du skal gå fram.

Pappaperm

2010-05-18T12:51:00.002+02:00

På Høyres Landsmøte ble det vedtatt å gå inn for å avvikle fedrekvoten på ti uker ved fødselspermisjon og la det være opp til familiene å fordele permisjonen. Blant argumentene i debatten er at Pappa må få slippe å tvinges til pappaperm, og at tida er moden for å gi familiene full valgfrihet.

Selv er jeg overasket over et slikt forhistorisk vedtak. Det var kun 2-3 prosent som benyttet seg av ordningen når mannen kunne dele fødselspermisjonen med mor. Når ordningen ble utvidet i 1993 med en egen fedrekvote, der fire uker var forbeholdt far, benyttet stadig flere seg av ordningen. I dag utgjør fedrekvoten 10 uker og over 90 prosent benytter seg av ordningen.

I Danmark har de gått motsatt vei og fjernet i ordningen med at to uker var forbeholdt far. Dette førte til at antallet fedre som tok ut permisjon sank.

Det danske eksemplet viser at valgfriheten kom med rettigheter som fedrekvoten og ikke når de blir fjernet. Fedrekvoten er ingen plikt. Den er et tilbud til småbarnsfamilier for at fedre skal kunne delta i større grad med omsorgen.

Dette er likestillingspolitikk som har gitt gode resultater. Flere tusener av pappaer har fått være sammen med barna. Og ikke minst har barna fått være sammen med sine pappaer.

Fortsatt er det deler av arbeidslivet der konservative arbeidsgivere forventer at menn ikke tar ut sin del av permisjonen. Dette er holdninger som må til livs i 2010. Det må også gis selvstendig opptjeningsrett til far og fedrekvoten må utvides. Dette er også kjente tiltak fra likelønnskommisjonen.

Maktutredning for ungdom

2010-05-16T13:05:00.000+02:00

Under barne- og ungdomstinget til LNU, varslet barneminister Audun Lysbakken at han vil nedsette et offentlig utvalg for å utrede ungdoms deltakelse i samfunnet.

For Framfylkingen – LOs barne- og familieorganisasjon er et av målene å gi barn og unge trening i medbestemmelse og demokrati. Vi mener at ungdom vet best selv hvordan det er å være ungdom.

Det er ikke utvalget, men tiltakene som blir viktig. Derfor vil både LO og Framfylkingen følge nøye med på dette arbeidet og hva det vil bringe av tiltak som gir ungdom mer innflytelse over sin hverdag.

Gratulerer Norsk studentorganisasjon

2010-05-16T13:00:00.000+02:00

Norge har fått en ny studentorganisasjon som dekker ca 200 000 studenter. Det er Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion som har slått seg sammen etter mange års samarbeid. Det nye navnet er Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Den nye studentorganisasjonen er Norges desidert største og mektigste. Alt ligger til rette for å få stor gjennomslagskraft.

LO har hatt samarbeid med både StL og NSU i en årrekke. Vi er sikre på at sammenslåingen vil styrke det viktige arbeidet med både studentpolitikk og studentvelferd. Blant annet vil det være naturlig å samarbeide om rimelige studentboliger og at studiefinansieringen styrkes. Dette er saker vi står sammen om for å sikre lik rett til utdanning.